Statssækretær Sveinung Rotevatn (V) kaller Resett et «makkverk» og en «kampanjeblogg». Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) påstår at Resett er rasistisk.
Begge to vil sensurere bort Resett og har tatt initiativ til å få annonsørene til å iverksette boikott for å strupe nettavisen økonomisk.
Tusener av Resetts lesere er dypt uenig i denne beskrivelsen. De mener at det må være mulig å være innvandringskritisk og mot de store demografiske, økonomiske og kulturelle endringene innvandringen medfører, uten å bli kalt rasist.
De reagerer sterkt mot at ytrings- og pressefriheten og det offentlige ordskiftet, som demokratiet er så avhengig av, skal begrenses til noe mange vil beskrive som det en politiske elite anser som moralsk og politisk korrekt.
De er ikke rasister og de reagerer mot denne stemplingen og stigmatiseringen. Med omvendt fortegn vil være det samme som å sette liberalisten Rotevatn i bås med Goebbels og sosialisten Andersen i bås med Molotov. De var begge sensur- og propagandaministre under hhv. Hitlers og Stalins totalitære skrekkregimer. Er det greit?
Kloakkrotter
Kårstein Løvaas (H) beskriver Resett som et «kloakkanlegg» og et sted for «bedritne meninger». Advokat Jon Wessel-Aas kaller Resetts lesere for «kloakkrotter». Løvaas har bakgrunn som journalist og er Høyres medie- og forbrukerpolitiske talsmann. Wessel-Aas er advokat med møterett for Høyesterett. Begge viser at det er liten sammenheng mellom utdanning og dannelse.
Her har nivået sunket så dypt, og siden jeg for tiden befinner meg i et engelsktalende land, tillater jeg meg å spekulere i om de to sistnevntes besettelse med anale forhold kan ha sammenheng med deres respektive etternavns lite flatterende fonetikk uttalt på engelsk.
Det er ikke godt å vite. Alt henger sammen med alt, sa kjerringa eller var det ikke Lenin som sa det først? Vel, det går vel omtrent for det samme.
Deplorables
Jeg ber uansett om amnesti for å la meg senke ned i det samme grumsete kloakkslammet som ovenfor omtalte politiske pøbler trives så godt i. Etter å ha skrevet 79 kronikker og artikler for Resett, må jeg vel kunne anta at jeg tilhører de fordømte, utstøtte og illeluktende «kloakkrottene i kloakkanlegget for bedritne meninger».
De samme som Hillary Clinton kalte a basket of deplorables etter å ha tapt presidentvalget til Donald Trump, og som David Cameron kalte fruitcake loonies and closet racists etter å ha tapt folkeavstemningen om Brexit. I så fall har jeg i alle fall folkeflertallet med meg her nede i kloakken.
Her nede skriver jeg mest om utenriks- og forsvarspolitikk, men også om de mange utfordringene knyttet til innvandringen. Jeg har bedrevet mediekritikk om det presseetiske forfallet i etablerte media generelt og den ensidige kampanjejournalistikken mot Trump spesielt. Og jeg har skrevet om forvitringen av folkestyret og det demokratiske problemet den høye andelen av rene yrkespolitikere og partibroilere på Stortinget og i Regjeringen representerer. Slike som unge Rotevatn. Perspektivet er samfunnskritisk og man kan jo forstå at det ikke alltid er like populært.
Jeg bruker mye tid på dette fordi jeg er glad i landet mitt og folket mitt, og fordi jeg mener vi er på feil kurs og at noe må gjøres før landet blir kjørt helt i grøfta, og fordi jeg tror at det er viktig at noen med et kritisk blikk tør sette ord på tingene.
Jeg tror på demokratiet, på fakta og å beskrive virkeligheten slik den er, eller i hvert fall så nært opptil som det er mulig å komme. Jeg får ikke betalt en krone, men av og til får jeg noen tilbakemeldinger som viser at det er noen som setter pris på det jeg skriver. Det gjør det mulig å holde ut her nede i kloakken.
For sett fra en kloakkrottes perspektiv fortoner verden seg åpenbart annerledes enn oppe i den politisk korrekte verden. Det virker faktisk som om det lukter verre der oppe enn her nede. Det er kanskje ikke så rart, for det er jo der oppe all dritten kommer fra. Alt hykleriet, dobbeltmoralen, uærligheten, stigmatiseringen, den naive mangelen på engasjement, kunnskap og realisme og de aggressive og udemokratiske forsøkene på å begrense ytringsfriheten og monopolisere moral og meninger.
Mislykket integrering
For det er vi som får føle de økonomiske virkningene av innvandringen og den mislykkede integreringen på kroppen etter at Rotevatn har rotet det til og etter at Andersen, Løvaas, Wessel-Aas og de andre drittsekkene har trukket stigen opp etter seg.
Det er vi skattebetalere her nede i kloakken som må betale regninga. Vi må jobbe mer og jobbe lenger og pensjonere oss senere. Oljefondet vil bli brukt opp på null komma niks. Og det er vår velferdsstat som de fleste av oss kloakkrotter har slitt for, som kommer til å gå i dass!
Så vi kjemper for harde livet her nede i kloakken for å få all dritten unna. Men vi lever i tider i endring og omveltning. Det er det ikke alle som skjønner. Det kan være ubehagelig å tenke på, men urinen blir faktisk renset og omgjort til drikkevann. Ekskrementer blir gjort til fruktbar kompost.
Noe gift blir dessverre liggende igjen i bunnslammet. Det er alltid noen tullinger der ute og noen provokatører som prøver å ødelegge i kommentarfeltene. Men som gode rørleggere tenker vi at det er bedre å få dritten ut og frem i lyset enn at rørene tetter seg til. Da kan det utvikle seg gass og hele dritten kan gå i lufta.
Ja, det er blitt gjort noen feil. Alt vi gjør dufter selvsagt ikke like bra. Sånn er det i denne bransjen. Det heter politikk. Men vi ser lys i enden av kloakkrøret.
Så kanskje vi skal starte vårt eget parti? Kanskje vi skal kalle det «Kloakkrottenes Parti» eller «Kakkerlakkenes Parti» eller noe annet som de der oppe mener er spiselig? Noe må i hvert fall gjøres! Så får det heller våge seg at vi får litt skitt på hendene.