Nylig erklærte betalingsselskapet Vipps at det ikke ville tillate pengeoverføringer til Resett. Vipps begrunnelse var at «Nettsiden er så polariserende at vi ønsker å avslutte kundeforholdet». Vipps har nå tilsynelatende snudd, slik at donasjoner til Resett fortsatt er mulig. Boikottaksjonen mot Resett og Vipps opptreden reiser imidlertid en rekke prinsipielle spørsmål som det er grunn til å diskutere.
Er boikottaksjoner mot fullt lovlige virksomheter som Resett lovlig? Kan en mektig aktør som et betalingsselskap av politiske grunner nekte noen adgang til sine tjenester? Kan regjeringen og politikerne våre tillate at private næringsdrivende på grunn av press eller av andre årsaker boikotter virksomheter som Resett? Og hva bør Resett selv gjøre for å få slutt på boikottkampanjen mot nettavisen?
Boikottkampanjer
Omtrent siden oppstarten av Resett-prosjektet har en gruppe aktivister på venstresiden arbeidet for å skremme investorer bort fra Resett og for å få næringsdrivende til ikke å kjøpe annonser hos nettavisen. I det siste har boikottkampanjen tatt seg opp, og resultatet er at flere selskaper har erklært at de ikke vil annonsere i Resett. Aktivistene sier at næringsdrivende selv må få bestemme hvorvidt de ønsker å assosieres med de verdiene Resett står for ved å kjøpe annonseplass i nettavisen. Det er selvfølgelig riktig. Spørsmålet er like fullt om den type boikottoppfordringer aksjonistene har bedrevet er lovlig. Så vidt jeg kan forstå, er jussen på dette punkt uklar.
Les også: Vipps har snudd – Resett er tilbake
Jeg mener Resett bør politianmelde personene som står bak boikottaksjonen mot nettavisen. En politianmeldelse vil ikke koste Resett noe; muligens vil aksjonistene bli dømt; og vissheten om at oppfordring til boikott av nettavisen vil kunne utløse politianmeldelse med den belastningen dette innebærer, vil sannsynligvis ha en preventiv virkning i forhold til nye boikottaksjoner.
Juss
Om jussen i forhold til boikottaksjoner som den Resett opplever tilsynelatende er uklar, burde den være rimelig opplagt i forhold til selskaper som Vipps. De kan ikke nekte Resett adgang til sine tjenester uten å bryte norsk lov.
Eieren av en dagligvarebutikk kan ikke nekte fargede eller høyrefolk å handle i butikken. Alle har rett til å kjøpe brød, melk og andre livsfornødenheter. Og en butikkeier kan ikke nekte visse grupper av mennesker adgang til butikken, heller ikke om en aksjonistgruppe prøver å presse vedkommende til det.
I vårt samfunn er muligheten til å sende og motta penger ved hjelp av ulike former for betalingssystemer en livsfornødenhet på linje med brød og melk. Å drive næringsvirksomhet uten tilgang til betalingssystemer er i hvert fall umulig. Å nekte en person eller virksomhet adgang til betalingstjenester er følgelig sammenlignbart med å nekte en gruppe mennesker retten til å handle i en dagligvarebutikk, og er utvilsomt i strid med all verdens anti-diskrimineringslover.
Polariserende
Resett virker polariserende, oppgav Vipps som begrunnelse for sin avslutning av kundeforholdet med nettavisen. Denne begrunnelsen holder ikke. Og det foreligger en dom som viser at den ikke holder.
I 2016 ble en frisør dømt til en bot på 10 000 kroner for å ha nektet å klippe en kvinne med hijab. Hijab er minst like kontroversielt og polariserende som Resett. Og det at en frisør nekter å klippe en persons hår må – gitt at det finnes et stort antall frisører, og at det å måtte oppsøke en annen frisør knapt er verdens undergang – være langt mindre belastende enn å bli avvist som kunde av et ledende betalingsselskap.
Dommen mot frisøren som nektet å klippe en kvinne med hijab, setter en soleklar presedens for at næringsdrivende ikke kan nekte aktører som Resett varer og tjenester fordi de misliker, eller ikke vil assosieres med, deres politiske oppfatninger.
Vipps har heldigvis trukket tilbake boikotten av Resett. Hadde betalingsselskapet ikke tatt til vettet, burde Resett ha politianmeldt selskapet og fått det dømt for ulovlig boikott.
Å utfordre regjeringen
Resett bør bruke Vipps-saken til å utfordre regjeringen og de politiske partiene til å avklare sitt syn på at fullt lovlige virksomheter på grunn av opptredenen til aksjonistgrupperinger eller av andre grunner risikerer å bli berøvet adgangen til basale varer og tjenester.
Hva blir det neste dersom politikerne ikke setter ned foten? At «rasister» som Resett-folkene får slettet sine personlige bankkonti og betalingskort? At de nektes adgang til strøm- og vannettet?
Siv Jensen
Er boikottaksjonen mot Resett noe Fremskrittspartiet som bekjenner seg til liberalisme, rettsstat og fri meningsutveksling, kan leve med? Kan finansminister Siv Jensen akseptere at norske borgere risikerer å bli berøvet finanstjenester og dermed muligheten for å bedrive næringsvirksomhet på grunn av sine politiske oppfatninger?