Kort tid etter Sri Lanka-terroren er en ny tenketank om kristenforfølgelser på vei, men danske biskoper vil ikke bli med, melder Kristeligt Dagblad.
– Biskopene har nettopp nedsatt Det mellomkirkelige råd for blant annet å ta seg av spørsmål som dette. Derfor har vi valgt å sende invitasjonen videre dit, da den faglige kompetansen er til stede her. Dessuten hører vi fra kristne i mindretall gi uttrykk for at de ikke ønsker å bli definert som ofre, sier biskop Marianne Gaarden, etter at bispemøtet har behandlet forespørselen.
Tenketanken med navnet Tænketank for forfulgte kristne er fortsatt i støpeskjeen, men har foreløpig ikke kommet med noen offentlige uttalelser. Initiativtakerne til arbeidet er sokneprest i Aabenraa, Jørgen Jørgensen, og tidligere biskop, Karsten Nissen. Tenketanken er videre representert av teologiprofessor Peter Lodberg, fakultetsleder Thomas Bjerg Mikkelsen og tidligere ambassadør Birger Riis-Jørgensen.
Les også: Judith Horntvedt: Terror mot kristne feies under teppet
Jørgensen, som er talsmann for tenketanken, ergrer seg over at biskopene ikke vil bli med. Han hadde et håp om å få dem med for å signalisere at arbeidet med å sette kristenforfølgelser på dagsordenen er en bred oppgave for hele det kirkelige landskap.
– Vi ville gjerne hatt dem med, fordi vi mangler en kirkelig stemme som setter problemet på dagsordenen. Vi ønsker at samarbeidet skal være helt uavhengig av kirkelige retninger og organisasjoner, så vi ikke kan beskyldes for å tilhøre en fløy. Derfor hadde vi gjerne sett at biskopene ville støtte opp og være med, sier han.
I 2014 sendte biskopene samlet et brev til daværende utenriksminister, med en oppfordring om å forsterke fokus på kristenforfølgelser. Siden da har biskopene kun i begrenset omfang snakket om fenomenet, og dette er problematisk mener sokneprest i Saaby og Kisserup, Poul Joachim Stender, som ikke forstår at biskopene ikke vil være med i denne nye tenketanken.
– Biskopene har ikke noe problem med å mene noe når det handler om klima, sult og andre humanitære katastrofer. Men når det snakkes om kristenforfølgelser, er de stumme som en østers. Det sier litt om deres prioriteringer. Jeg synes kirken skulle være en klar og tydelig stemme som fordømmer forfølgelse av kristne trosfeller ute i verden, sier han.
Les også: Erna Solberg og Jan Tore Sanner – hva sier de nå etter terroren mot kristne på Sri Lanka?
Etter terrorangrepet i Sri Lanka påskedag ble en rekke amerikanske politikere beskyldt for å ha berøringsangst overfor det faktum at det var kristne som ble rammet. For eksempel ble USAs tidligere president Barack Obama kritisert for å kalle ofrene «Easter worshippers» i stedet for kristne. Det er den samme berøringsangsten man nå ser hos biskopene, mener Stender.
Stender sier at biskopenes taushet ligner politikernes taushet. Han sier og at situasjonen for de forfulgte kristne er et underbelyst problem. Han sier han kjenner mange som ikke vil tro på ham når han sier at kristne er den mest forfulgte gruppe i verden.
Biskop Marianne Gaarden er uenig i Stenders kritikk.
– Det handler ikke om at vi ikke tør snakke om forfølgelse av religiøse i mindretall. Det handler derimot om at mange kristne ute i verden ikke ønsker å bli spent foran en vestlig vogn, hvor man taler spesifikt om forfølgelse av kristne. De frykter at de dermed blir gjort til en brikke i en vestlig dagsorden, og at deres situasjon derfor blir forverret.