Det sveitsiske kraftnettet var for noen år siden omtrent like pålitelig som de berømte sveitserurene. Slik er det ikke lenger, takket være økende innfasing av ustabil sol- og vindkraft, fastslo Baseler Zeitung i vinter. Kan det være noe å lære for Norge her?
I 2011 måtte nettoperatøren Swissgrid gripe inn to ganger for å stabilisere nettet, og dermed forhindre overbelastning og potensielle utkoplinger (blackouts). Siden har antallet steget jevnt, til det i fjor oppstod 382 slike hendelser, det vil si mer enn en hver dag.
Vann- og atomkraft står for mesteparten av strømproduksjonen i Sveits. I dag hender det at flere kraftverk samtidig må presses til det ytterste i korte tider om gangen. Strømleveransene må tilpasses forbruket i løpet av sekunder, ellers kan nettet bryte sammen. Det betyr utkoplinger.
Følsomt produksjonsutstyr som kontrollerer industriprosesser er avhengig av stabil strømforsyning. Et sammenbrudd i produksjonsstyringen vil ha store økonomiske konsekvenser. Stabil kraftforsyning er en kritisk forutsetning for et moderne industrisamfunn.
Se også: Skal norsk kraftforsyning styres av historieløse aktivister, politikere og byråkrater?
Nettet er mer ustabilt enn noensinne. Når kraftverk startes opp ekstraordinært eller presses på denne måten, har eierne krav på økonomisk kompensasjon. Regninga går til forbrukerne.
Problemene er ikke bare nasjonale, de henger i høyeste grad også sammen med nødtiltak i det europeiske internasjonale nettet, som avisa skriver. Grunnen er at stadig mer ustabil sol- og vindkraft fases inn. Disse kraftverkene ligger i tillegg ofte langt unna store forbrukere, som kraftkrevende industri. Bare overføringen innebærer økt belastning for nettet, som ligger etter med tilpasninger.
Ifølge BAZ vil problemene forverres. Det gjelder ikke bare i Sveits, men også i naboland som Tyskland, Frankrike, Østerrike og Italia. Tyskland skal f. eks. stenge sine gjenværende atomkraftverk innen 2022.