I Danmark øker andelen ikke-vestlige velgere. Siden begynnelsen av 90-tallet har denne gruppen vokst kraftig.
I 2015 fremgikk det av en meningsmåling at 77 prosent av muslimene i Danmark mente at dansk lovgivning bør bygges på Koranens anvisninger. Nå, før det kommende folketingsvalget, utgjør ikke-vestlige innvandrere over 4 prosent av velgerne.
Antall ikke-vestlige danske velgere har økt radikalt de siste 25 årene, fra 0,6 prosent i 1994 til 4,1 prosent i 2019. Fra 30.000 til nesten 200.000 personer.
Et økende antall personer fra Afrika og Midtøsten har i løpet av disse 25 årene, sammen med personer fra de tidligere østeuropeiske landene, fått dansk statsborgerskap og dermed muligheten for politisk innflytelse i Danmark.
Fra 0,6 til 4,1
Da daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussen fra Socialdemokratiet utstedte valg 21. september 1994, var fordelingen slik, ifølge Den Korte Avis: Etniske dansker: 98,3 prosent. Folk med vestlig opprinnelse: 1,1 prosent. Personer med ikke-vestlig opprinnelse: 0,6 prosent.
I januar 2019 ser det annerledes ut: Etniske dansker: 95,0 prosent. Folk med vestlig opprinnelse: 0,9 prosent. Personer med ikke-vestlig opprinnelse: 4,1 prosent.
Etniske dansker med stemmerett er redusert fra 98,3 prosent i 1994 til 95,3 prosent i 2019. Det er over 170 000 ikke-vestlige potensielle velgere, hvorav de aller fleste er muslimer.
Dersom de alle hadde stemt på samme parti, ville dette partiet bli større enn tre partier som i dag er representert i Folketinget: Det Radikale Venstre, Sosialistisk Folkeparti og Det Konservative Folkepartiet.