Over flere år nå, har jeg observert at vi har antidemokratiske grupperinger som delvis suksessfullt prøver å stoppe den jevne borgers rett til å ytre seg (grunnlovens paragraf 100), rett til forsamlingsfrihet (grunnlovens paragraf 101) og ikke minst rett til likebehandling (grunnlovens paragraf 98).
Dette blir gjort med klassiske pøbelaktiviteter som fysisk intimidering og overdøyving med skrik og rop. Og det gjøres med myndighetenes og den fjerde statsmakt hjelp og støtte, samt fravær av de nevnte sin håndhevelse og dekning av disse antidemokratiske aktiviteter.
For å vise til et konkret eksempel. La oss se på nesten kjente eksempel, helg uke 14. SIAN annonserer at de skal ha demonstrasjon ved stortinget med taler. (SIAN er en lovlig, folkelig og antivoldelig organisasjon/bevegelse. Og bare for å gjøre det klart på forhånd. Jeg har ikke bindinger til SIANs virke, og ser meg som ganske nøytral/habil i denne sammenheng.)
Flere organisasjoner og grupperinger, både helt legitime og noen med meget tvilsomme elementer. De fleste med en form for direkte eller indirekte statsstøtte. Organiserer en såkalt «motdemonstrasjon». Hva de demonstrerer mot (eller for), annet enn SIANs grunnlovfestede rett til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, er dog ukjent. De holdes, meg bekjent, ingen taler eller fremmes noen saker. De roper og intimiderer for å ødelegge for SIANs demonstrasjon og taler, og ikke minst for 1 minutts stilhet for ofre av terror.
Les også: Statsmakten erklærer krig mot SIAN
Politiet vet på forhånd om dette og setter opp sperringer samt utplasserer betydelig personell. Slik at disse «motdemostrantene» ikke skal kunne gå fysisk til angrep på enhver som vil høre på hva SIAN har å si. Og dette er en ytterst reell fare, med tanke på flere av de kjente voldelige mennesker som befinner seg blant «motdemonstrantene». «Motdemonstrantene» skriker og kaller SIAN og lyttere for NAZI samt gjentar setningen «Ingen nazister i våre gater». (Ingen med sin fulle fem kan tolke dette annet som direkte trussel mot dem som får den merkelappen av dem som gir dem denne merkelappen)
Det finnes jo klare paralleller til nazi og fascist tiden i 1930 åra. F.eks. finnes det blant de såkalte «motdemonstranter», folk med overbevisning, idelogi og taktikker til de militante ekstreme kommunistiske pøbler fra begynnelsen av 1930 tallet. Som kjempet mot de andre pøblene (brunskjortene) fra nazistpartiet. Men disse 2 pøbelgrupperingene hadde mer til felles enn motsetning. Begge grupper var kollektivistiske, hadde null respekt for individet, ytringsfrihet og demokrati. Altså et verdigrunnlag som ikke kan forenes med et demokrati. Med ande ord bedriver disse «motdemonstranter» en kamp mot demokratiet.
Les også: Antirasistisk Senter bæsjer på leggen igjen
Den andre parallellen her er myndighetene sin opptreden. Når myndighetene observerer men holder seg passive til denne oppførsel fra de antidemokratiske voldelige elementer. Så vil de i praksis si at de godkjenner og legitimerer denne bølleaktiviteten. I tillegg så sponser jo myndighetene mange av disse bøllene med midler og anerkjennelse. Med andre ord en nesten en direkte parallell opptreden til både fascistregimet i Italia og nazi regimet i Tyskland.
Folk som ytrer seg kritisk til den førte politikk. Kan og i mange tilfeller bare glemme å få jobb i det offentlige. De som jobber i det offentlige kan heller ikke ytre sin private mening uten fare for å miste sin jobb og levebrød.
I tillegg blir vanlige folk både sporet opp statsstøttede organisasjoner, satt i offentlig gapestokk av statsstøttede medier og straffet for såkalte hatytringer av myndighetene. (Stalin oppfant begrepet hatytringer)
At disse forhold har slått rot i vårt samfunn samt at ingen fra våre myndigheter engang stiller seg kritisk til disse forhold, sier vel det meste om våre såkalte demokratiske borgerlige myndigheter.