En al-Qaida-sympatisør i Sanaa, Jemen. 23. april 2013, (Foto : Hani Mohammed, AP )

I det houthi-militsen forlater Rødhavskysten, tar Jemen-krigen en stadig mer salafi-jihadistisk dreining.

Etter lange harde kamper, har houthiene omsider trukket seg ut av flere kystbyer i Vest-Jemen, inkludert Hodeida. Disse havnebyene har lenge vært strategisk viktige for opprørsgruppen for tilgang til sjøbaserte forsyningsruter, til både militære og sivile formål.

Ikke bare har de vært viktige for å opprettholde tilgangen av forsyninger til houthienes krigsinnsats, men også for gruppens kapasitet til å effektivt regjere i områdene som de kontrollerer. Store mengder med internasjonal nødhjelp til sivilbefolkningen – inkludert mat, klær og livsviktige medisiner – har lenge ankommet houthi-kontrollerte territorier via sjøveien i vest.

Krigen i Jemen regnes som verdens verste humanitære katastrofe, og har lenge vært helt fastlåst med frontlinjer som har beveget seg minimalt de siste årene. Kommer den siste tids utvikling til å påvirke utfallet av krigen fremover?

Resett har tatt kontakt med den norske Jemen-eksperten, NMBUs Stig Jarle Hansen, for kommentarer.

Positivt for sivilbefolkningen

Hansen er relativ positiv over den siste tidens utvikling med tanke på å forbedre den prekære humanitære situasjonen i Jemen. I takt med at Jemens havner i Rødehavet gradvis gjenåpnes og importkapasiteten økes, kan mengden nødhjelp som ankommer landet nå trappes opp.

Hansen håper derfor på at tilbaketrekningen kan gjøre hverdagen enklere for den kriserammede sivilbefolkningen.

Les også: Jemen: Slaget om Hodeida og endeløse humanitære katastrofer

– I henhold til tilbaketrekkingsavtalen, kommer houthiene fortsatt til å ha tilgang på sivil nødhjelp som ankommer landet via sjøveien. Dette kan føre til at de humanitære forholdene til mennesker som oppholder seg i houthi-kontrollerte områder forbedrer seg, argumenterer Jemen-kjenneren.

Liten militær betydning

Hansen tror derimot ikke at tapet av havnebyene kommer til å påvirke det militære styrkeforholdet mellom de motstridende partene i nevneverdig grad.

– Denne utviklingen kommer sannsynligvis ikke til å få store konsekvenser for den militære situasjonen på bakken i Jemen. Forsyninger av våpen til houthienes krigsinnsats har for lengst flyttet seg østover til landbaserte ruter som går gjennom Oman, sier Hansen.

Fastlåst situasjon

Slik Hansen ser det, er ikke noen av partene Jemen i stand til å vinne krigen i nærmeste fremtid. Houthi-militsen står fortsatt for sterkt i territoriene den kontrollerer, mens den Saudi-ledede alliansen er for splittet til å kunne beseire den.

– Houthiene har nå lang krigserfaring etter å ha driftet en vellykket geriljaorganisasjon i snart 16 år. De har en veldig slagkraftig og tilpasningsdyktig militær styrke, som ikke vil la seg knekke av å miste tilgang til kysten, argumenterer Hansen.

Les også: Houthiene – en dødelig effektiv krigsmaskin på khat

Selv om den Saudi-ledede alliansen er sterkere på papiret enn houthiene, gjør interne splittelser at den ikke er i stand til å effektivt bekjempe opprørsgruppen.

– Den Saudi-ledede alliansen er veldig heterogen, noe som gjør det enklere for houthiene å stå imot den. Denne konflikten må fortsatt regnes som fastlåst, slår Hansen fast.

Salafisering av konflikten

Jemen-analytikeren frykter en ytterlige eskalering på bakken fremover. Han er bekymret for en utvikling hvor den Saudi-ledede alliansen i større og større grad anvender wahhabistiske jihadister for å krige for seg på slagmarken.

– Krigen fortsetter for full styrke, men dynamikken på bakken forandrer seg gradvis. Wahhabistmilitser og andre jihadister blir viktigere og viktigere for krigsinnsatsen til koalisjonen. Jo lenger krigen drar ut, jo mer alvorlig blir det, sier han. 

Hansen er bekymret over hvilke internasjonale sikkerhetspolitiske konsekvenser denne utviklingen kommer til å få på sikt.

– Her er det et stort dilemma for Vesten. Det er mye som tyder på at Saudi-Arabia har et veldig slepphendt forhold til al-Qaida i Jemen. I løpet av Jemen-krigens lange levetid, har Vesten faktisk endt opp som en de facto alliert av al-Qaida ved flere anledninger, sier han.

Hansen trekker paralleller til tidligere hendelser hvor slike uhellige allianser med salafistiske terrororganisasjoner og jihadister har fått alvorlige sikkerhetspolitiske konsekvenser på sikt, som for eksempel i Afghanistan.

– Saudi-støttede salafi-jihadister og wahhabistmilitser blir viktigere og viktigere for bakkekrigen i Jemen, men spørsmålet er om dette er en levelig strategi for vestmaktene på sikt. Vi har lest denne boka før og den ender ikke bra, advarer han.