Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
annonse
annonse

Man vet nesten ikke om man skal le eller grine når man ser kritikken mot finansminister Siv Jensen for den økte oljepengebruken i budsjettet.

Alle bør vi nå være enige om at det ikke er bra at statens utgifter øker så mye som de gjør. For en virkelig borgerlig eller konservativ regjering må det være selvsagt at man bestreber seg på å bruke mindre penger når man kan. Derfor er det på en måte lett å være enig i mye av kritikken.

Les også: Nei, Siv Jensen, tom symbolpolitikk er ikke «lurt»

annonse

Sentrum bør dempe seg

Samtidig bør særlig KrFU og Unge Venstre, som har hevet stemmen høyt i denne saken, dempe seg kraftig. De to moderpartiene har ikke akkurat gjort sitt for å sørge for lavere utgifter. Tvert imot, det er de som ivrer aller mest for å tilføre nye utgifter, overflødige utgifter, bortkastede penger som blir brukt på andre ting enn fellesskapets beste. 

Siv Jensen er i det minste opptatt av å bruke ekstra penger på sånt som betaler seg i lengden. Hun vil bruke mer på å bygge infrastruktur, mer asfalt, mer bane, en mer effektiv hverdag. Det er på sikt viktig for norsk økonomi. 

Påplusninger

annonse

Etterslepet i norsk infrastruktur er en trussel for norsk økonomi i fremtiden. Hverken KrF eller Venstre har prioritert dette noe nevneverdig. De har derimot presset frem flere kostnadsøkninger i budsjettene i form av støtte til organisasjoner som ARS. KrF spesielt har fått gjennomslag for økninger i bistanden, som veldig ofte i praksis er en ren diktatorstøtte, som sementerer u-lands fattigdom og avhengighet av rikere land. I de årene der Høyre og Frp satt i regjering alene har regelen vært at regjeringen først presenterer sitt forslag til budsjett, for så å la Venstre og KrF legge til flere utgifter. 

Sentrum i norsk politikk prioriterer fest og moro for alskens organisasjoner og bransjer på skattebetalernes regning, mens de kritiserer Frp for å ville investere i norsk infrastruktur. 

Jeg er mest opptatt av kutt i rene utgifter. Når skal det kuttes i kunsterstipendene, i pressestøtten og i andre subsidier?

Kostbar innvandring

Man kan nok argumentere for at subsidier, bistand og annet fyll er for småpenger å regne i den store sammenhengen. Spesielt sammenlignet med de voldsomme kostnadene forbundet med den radikale innvandrings- og asylpolitikken som er ført de siste tiårene, en politikk KrF og Venstre har vært blant de aller varmeste forsvarerne for.

annonse

Det ble i fjor anslått at den ikke-vestlige innvandringen kan koste den norske staten så mye som 250 milliarder kroner, hvert eneste år. Man har null troverdighet når man kritiserer regjeringen for å bruke enorme summer, når man selv i sak etter sak har bidratt til en mer ansvarsløs politikk, og mer massiv import av nye velferdsklienter til AS Norge. Vi kunne hatt 250 milliarder til overs å bruke på en bedre eldreomsorg, forskning og utvikling, en bedre infrastruktur og lavere skatter. Men Siv Jensen er nødt til å forholde seg til stortingsflertallet, og deres iver etter flere ansvarsløse hjemme alene-fester med drastisk innvandring og subsidiekåthet.

Les også: SP: Siv Jensen håver inn både oljepenger og bompenger

Kjerneoppgavene

Det er i alle fall ingen grunn til å kutte utgifter direkte relatert til kjerneoppgavene, tryggheten, infrastrukturen og velferden, før man har kuttet ut det som er overflødig og uansvarlig pengebruk.

Jeg har en drøm. En drøm om å gå igjennom alt som er av offentlige budsjetter, og med rød tusj stryke ut alt det som ikke kommer folk flest til gode. En drøm om en innvandringspolitikk som ivaretar nasjonens kulturelle felleskap, og gir pluss i boken. Skatt er et nødvendig onde, og faktisk ikke helt lett å forsvare etisk sett, fordi det er basert på tvang. Da er det viktig at vi i det minste sørger for at folk kun betaler for sånt som gagner alle eller de aller svakeste i vårt samfunn, og at vi ikke tvinges for å betale for fjas vi ikke er enige i. 

Jeg liker ikke å betale for at journalister i norske gammelmedier sitter og skriver vinklede artikler, og fører krig mot alle som er uenige med dem om innvandring. Jeg avskyr å betale lønningene til Rune Berglund Steen og hans like. Jeg vil ikke betale for afrikanske diktatorers overdådige livsstil, og de våpnene de bruker mot egen befolkning. Å skatte befolkningen høyt, for så å sløse og la store innvandrergrupper i utstrakt grad leve på det offentlige, er å spytte på egen befolkning. Her har norske politikere generelt svært liten troverdighet.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon