17. mai er her igjen. Det er denne ene dagen i året selv sosialister vifter med flagget og i det minste synger, ektefølt eller ikke, at de er stolte av Norge.
Tiden flyr. På bare halvannet år har vi i Resett gått fra å være ingenting til å bli Norges største «alternative» leverandør av nyheter og meningsinnhold. Vi har tvunget oss opp og frem. Vi har systemkritikk der andre har konformisme, men vi er også allsidige der andre er snevre og monomane. Vi er noe helt nytt og annerledes i norsk offentlighet.
Og det er et gode for verdiene vi i dag feirer. Da grunnloven ble skrevet hersket opplysningstiden i Europa. Idealer som frihet, likhet for loven, og nasjonalt fellesskap var i vinden, og formet de samfunnene vi elsker i dag, inkludert vårt eget Norge. Grunnloven ble skrevet på grunnlag av disse verdiene.
Les også: Ytringsfrihetens historiske utvikling
Regresjon
Utover 1800- og 1900-tallet ble vi stadig bedre på å leve opp til disse idealene. Omsider fikk vi allmenn stemmerett, etterhvert også for kvinner. Siden sørget velferdssamfunnet, bygget på grunnlaget av den nasjonale solidariteten og kapitalismen, for å utradere absolutt fattigdom.
De siste årene har vi imidlertid sett at idealene presses. Progressive krefter vil avvikle nasjonalstaten med skyhøy innvandring, man vil sensurere det offentlige ordskiftet for ytringer man er uenige i, og man vil særbehandle mennesker basert på kjønn og etnisitet igjen.
Å stå opp for disse overnevnte klassiske liberale verdiene, er ironisk nok blitt konservativt. De progressive sosialliberale river disse grunnpilarene ned.
Vær stolte
Så, dere som står opp for verdiene Norge ble bygget på, strekk på dere og vær stolte av det dere står for. Et av de største hindrene for konservativ fremgang er at mange skammer seg, og prøver å holde sine konservative verdier skjult. Sånn er det å leve i et samfunn som premierer venstreradikalisme, og fordømmer alt til høyre for Høyre.
Vi som ennå tror på de grunnleggende verdiene bør ikke skamme oss. Vi elsker dagens Norge, vi elsker dette samfunnet og menneskene som utgjør det, og vi søker å bevare det. Vi tror på individet, på nasjonen og på vår egen kulturarv (uten å hate andres) med de moderne, vestlige opplysningstidsverdiene, likhet for loven og ytringsfrihet, i sentrum.
Våre motstandere heier frem kollektivisme, kulturell fragmentering, selvhat og kollektiv vestlig skam, inndeling av folk etter kjønn og hudfarge, ulikhet for loven (særbehandling) og en forvandling av vårt samfunn til det ugjenkjennelige.
Arven
Vi elsker arven fra opplysningstiden, og vil videreutvikle den, og ikke rive den i fillebiter. Det er ikke noe å skamme seg over. Ikke bare står vi opp for det som er riktig, og det som er til det beste for våre etterkommere og bærekraften i det norske samfunnet, vi gjør det også i et fiendtlig klima. Vær stolte rebeller.
Jeg ønsker alle en fabelaktig 17. mai-feiring.