Innbyggerne i nabolaget «La Chapelle» i nord-Paris opplever at usikkerheten stadig har blitt verre og har nå nådd epidemiske nivåer siden masseankomsten av migranter i 2015.
I en reportasje i Le Figaro kalt «Helvetet ved inngangen til Paris», kommer det frem at nabolaget – som ligger i det 18. arrondissementet – har opplevd en dramatisk forverring i livskvalitet siden 2015. Bybildet er nå dominert av telt og hjemmesnekrede brakker, og hauger av søppel ligger strødd rundt i gatene.
La Chapelle har blitt en lovløs sone. Kvinner blir trakassert når de ferdes på gata. Ran og voldsepisoder er blitt dagligdags. Narkotika blir omsatt åpenlyst og florerer i gatene. En eim av crackrøyk kjennes ofte i luften nær metrostasjonen.
– Dette nabolaget sliter med en kombinasjon av flere problemer: Tyveri, kriminalitet, kommunitarisme og etniske butikker som ikke følger lover og regler. Dette må tas tak i, sier Philippe Girault, president i SOS La Chapelle – en politisk interesseorganisasjon.
Les også: Kvinner i innvandrertett bydel i Paris rapporterer om stadig økende trakassering
Fortvilte naboer
Flere lokalinnbyggere forteller om et nabolag som har forandret seg drastisk på kort tid, og om en hverdag som har blitt uutholdelig. Sabine har sett den negative utviklingen med egne øyne, og er svært fortvilet over situasjonen.
– Nabolaget har blitt et knutepunkt mellom narkotikaforhandlere og forbrukere. Det er forferdelig. Jeg orker ikke å se ut av vinduet lenger, selv når jeg hører rop om hjelp og aggresjon. Det er en altfor stor påkjenning, sier hun.
Økonomiske konsekvenser
Mourad er sjef på et lokalt supermarked, og er også veldig fortvilet over situasjonen – som nå går utover levebrødet hans. Han forteller om en hverdag hvor trusler, verbal og fysisk aggresjon, butikktyveri og gjengoppgjør er dagligdags. Butikken til Mourad blir ofte invadert av «horder av menn» som slåss med hverandre:
– Det er drøyt. De som kommer hit tar stoff, er aggressive og bryr seg ikke om loven. De slåss med kniver og alle mulige forskjellig våpen på grunn av territorier eller penger. Sist gang var det sudanere mot tsjadere inne i butikken min. Jeg kunne ikke gjøre noe. De kastet alt rundt seg og jeg var bare noen centimetere fra å bli knivstukket. Jeg kunne ha dødd, sier han.
Bare for noen uker siden ble en mann av afrikansk opprinnelse stukket ned og drept i butikken til Mourad, i et blodbad som fant sted foran øynene til kundene og de butikkansatte. Den eskalerende situasjonen skaper store økonomiske problemer for butikksjefen:
– På grunn av denne volden har omsetningen min blitt halvert på kun ett år, fordi mine vanlige kunder ikke lenger tør å komme. Har ikke jeg rettigheten til å fordømme virkeligheten?, spør Mourad retorisk.
Les også: Notre Dame brant, tyrkere jublet
Lovløshet og straff
Bénédicte – en ansatt på Paris-metroen – forteller også om en lovløshet som stadig sprer seg, og om en hverdag på metrostasjonen Porte de la La Chapelle som stadig blir mindre trygg. Hun ønsker strengere straffer for å få bukt med problemet.
– Jeg ser forferdelige ting hver dag. Narkotikasalg, tyverier og ran. Jeg så til og med at to personer ble drept foran øynene mine. De stjeler, raner, selger narkotika og når de blir tatt, forblir de bare noen få timer i varetekt før de blir løslatt. De er derfor ikke redde for vårt svake justissystem. Vi er i Paris i 2019 og burde ikke ha det sånn. Vi burde ha strengere straffer for å gjenopprette lov og orden, sier hun.
Flere av nabolagets innbyggere har nå begynt å ta loven i egne hender. Loay, for eksempel, jobber som boksetrener på dagen og livvakt på kvelden. Han er av irakisk opprinnelse, og har vokst opp i nabolaget. Han har nå fått nok av de lovløse tilstandene, og har valgt å ta saken i egne hender – øye for øye, tann for tann.
– Vi må oppnå rettferdighet på egen hånd. Disse personene er ikke redde for politiet, og respekterer bare vold. I forrige uke organiserte jeg en runde med noen venner: Vi banka opp syv stykker som var spesielt aktive med å stjele og rane, sier han.