Å tro på spådom og sjamanisme, er så langt unna den realisten jeg er, men de siste dagers avisoverskrifter om prinsessen og sjamanen har likevel gjort meg interessert i å forstå magien i det å være forelsket. Noe jeg tror at sjamanen og prinsessen er. Det støtter jeg helhjertet.
De fleste av oss som har vært så heldige at de har forelsket seg i et annet mennesket, vet at mindre attraktive sider forsvinner og blir lagt bort, mens forelskelsen herjer som verst og fornuften drar på ferie. Vi ser vår utvalgte med tilslørte øyne, der alt positivt blir forsterket. Prinsessen har aldri vært et A4 menneske, og det er befriende å se. I en verden der det er forventet at alle skal oppføre seg på en bestemt måte for å bli akseptert, er det uendelig godt å se at noen våger å bryte ut av normalen.
At hun nå har funnet en hun beskriver som din sjelefrende, er også veldig hyggelig for dem. Hvor mange av oss hadde ikke elsket det ENE mennesket som ser oss for nøyaktig den vi er og viser total aksept? Med alle arr, feil og mangler? Det kan se ut som at disse to har funnet det i hverandre, og det mener jeg at vi skal feire
Les også: Feigt av biskopen å utestenge sjaman Durek og Märtha Louise
Refleksjon
Når det er sagt, så håper jeg at prinsessen finner seg selv uten å måtte svindle desperate mennesker i vanskelige livssituasjoner. Mennesker i krisesituasjoner leiter desperat etter løsninger for å lindre smertene de lever med. Det er da mye enklere for kyniske mennesker å utnytte disse. Selvhjelpsbøker havner ofte på salgstoppene, men det er greit. Bøkene får deg til å tenke og reflektere. Disse møtene med «ekspertene» får deg til å underkaste deg en slags drømmende situasjon, som forverrer situasjonen for den sårbare. Det er moralsk feil, men det er slettes ikke sikkert at hun ser den feilen.
Min mening er at vi skal la prinsessen nyte forelskelsen uten å dømme. Det andre tullet hun driver på med er det bare å kritisere.