I Fafo-rapporten Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, kom det frem at 48 % ikke ønsker å ha høyreradikale som naboer, kun psykisk ustabile personer er mer upopulære med 51 %.
Flere i kommentarfeltet på Resett etterlyste en definisjon på høyreradikale. Men dette kom ikke frem i undersøkelsen. Det spurte utvalget ble simpelthen bare forelagt kategorien «høyreradikale», som om det var gitt hva og hvem det skulle være.
Men i den forbindelse er det verdt å minne om at Resett ofte blir omtalt som et «høyreradikalt nettsted» i norske aviser. Et kjapt Google-søk viser at denne benevnelsen om Resett er brukt i Dagbladet, Dagsavisen, Klassekampen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisa, Filter Nyheter, Medier24, Minerva, Khrono, Morgenbladet, Utrop og Oppland Arbeiderblad, VG og Nordlys (og sikkert i mange flere). Det er sikkert også sagt på NRK og TV2.
Les også: Skjult i Holmøy-rapporten: Etniske nordmenn under 50 % i 2100
Kommentar
Det er ikke sikkert at folk som ble spurt i Fafo-undersøkelsen hadde oss i Resett i tankene når det gjaldt folk de ikke ville ha som sine naboer. Sannsynligvis ikke. Med høyradikale tenker folk på nok heller på ABB og nynazister. Men motviljen mot de som blir omtalt som «høyreradikale», kommer tydelig nok frem i denne undersøkelsen.
Det hevdes å være mange fordommer og diskriminering mot muslimer i Norge. Men muslimer er uønsket som naboer av kun 16 %. Faktisk foretrekker folk heller å være naboer med alkoholikere, romfolk og folk som har vært i fengsel enn (oss) høyreradikale.
Hele 48 % ønsker ikke å ha høyreradikale som naboer, kun psykisk ustabile personer er mer upopulære med 51 %.
Stigma
De mediene som bruker begrepet høyreradikal om Resett er nok meget klar over inntrykket som derfor skapes om oss. Men sjelden har en undersøkelse dokumentert nettopp hvilket stigma som er forbundet med denne kategoriseringen.
Fafo-undersøkelsen har kun spurt om folks holdninger til høyreradikale ifm med uønskeligheten av naboskap. Men for kategorier av andre former for diskriminering som de har spurt om når det gjelder muslimer, jøder, samer, homofile, transpersoner osv., som ansettelser, giftemål, om man ønsker en XX som statsminister osv., ville avvisningen trolig vært tilsvarende sterk. Vil du ansette en høyreradikal? At din datter skal gifte seg med en?
Vi minner samtidig om at det «høyreradikale nettstedet Resett» har 500.000 lesere i måneden.
Kanskje noen burde tenke over språkbruken sin?
Tause medier
For øvrig er det ikke overraskende at disse funnene om negative holdninger og diskriminering mot «høyreradikale» ikke er blitt nevnt med et ord i det etablerte mediene. NRK Dagsnytt 18 nevnte ikke de oppsiktsvekkende funnene med ett ord, men slo i stedet opp den angivelige utbredte rasismen muslimer var utsatt for. For MSM er det simpelthen feil gruppe som her blir diskriminert og som det hersker fordommer mot.
Eller er det slik at skepsis til høyreradikale er en akseptert holdning, mens skepsis til muslimer ikke er det? En gruppe får som fortjent, og en annen gruppe er uskyldige ofre for nordmenns rasisme? Eller er det hele bare en misforståelse fordi folk simpelthen har trodd at de svarte at de ikke ønsker en Breivik-klone som nabo når det ble forelagt kategorien høyreradikal?
I disse funnene er det utallige spørsmålstillinger som burde være interessant for en nysgjerrig journalist, og for samfunnsforskere også. Men de er, og vil nok forbli helt tause om saken.
Les også: Ytringsfrihetsforbundet handler om beskyttelse av retten til realisme og sunn fornuft
De «riktige» ofrene
Det er faktisk seks av de undersøkte gruppene som opplever mer avvisende holdninger enn muslimer i det norske samfunn, nemlig folk som har vært i fengsel, venstreradikale, rom/sigøynere, alkoholikere, høyreradikale og psykisk ustabile mennesker.
Men Dagsnytt 18 vier bare oppmerksomhet til én gruppe: muslimer. De nye selvoppnevnte ofrene.
Er det rart folk blir «høyreradikale» og ender opp med å lese Resett?