Høyrepopulistenes forventede brakvalg i Europaparlamentet er en logisk utvikling, gitt det politiske etablissementet manglende evne til å ta tak i utfordringene som ligger bak.
Valget for Europaparlamentet er i gang i EU-medlemsstater over hele kontinentet, og resultatet kommer til å være tilgjengelig etter helgen. Alle prognoser og meningsmålinger tilsier at de etablerte verdiliberale partiene er i kraftig tilbakegang, mens euroskeptiske, nasjonalkonservative og populistiske høyrepartier kommer til å gjøre det bedre enn noen sinne.
Europas liberale elite fortviler over utviklingen og skjønner ikke hvordan det er mulig at kontinentets borgere vender dem ryggen. De ser på fremveksten av partiene som selve sykdommen, men faktum er at de egentlig bare er symptomet på store strukturelle politiske problemer som har eksistert lenge og gradvis blir mer prekære.
Les også: Rotterdam og den kommende europeiske kulturkrigen
Etablissementet lukker øynene og satser på at utviklingen kun er et blest som kommer til å gå over, men de kunne ikke tatt mer feil. Høyrepopulistenes stadig økende oppslutning er langt fra et avvik, men heller bekreftelsen på en trend som har bitt seg fast og gradvis forsterket seg i det europeiske politiske landskapet siden årtusenskiftet.
Brutte løfter
Den liberale europeiske eliten lovte økt velstand og samfunnsharmoni gjennom globalisme og multikultur – underbygget av økt frihandel og liberal innvandringspolitikk. Det blir nå klarere og klarere at disse paradigmene ikke har levert det som ble lovet til Europas borgere.
I stedet for økt velstand gjennom frihandel, har mange europeere sett at deres industrijobber har forsvunnet til lavkostland i Asia. I stedet for multikulturell samfunnsharmoni gjennom innvandring, ser man økt segregering og parallellsamfunn, gettofisering og kommunitarisme.
De politiske utfordringene er så å si like over hele Vest-Europa, og mange forskjellige løsninger har blitt forsøkt. Ikke bare oppstod disse problemene under oppsynet til dagens politiske etablissement, men de tradisjonelle partiene på både venstre- og høyresiden har også hatt flere sjanser til å løse dem – bare for å feile voldsomt gang på gang. Problemene vokser i omfang og utfordringene blir bare større og større for hvert år som går.
Les også: De gule vestene og maktesløse franske presidenter
Europeiske selvgode politikere klarer ikke å ta innover seg at store deler av Europas befolkning ikke liker retningen hvor kontinentet er på vei. De avviser enhver kritikk av dagens politiske status quo og insisterer på at deres løsninger er de eneste som riktige – alle andre er farlige politiske demagoger eller populister.
Legitime meninger
Arrogansen til de eurofile kreftene over hele Europa er påfallende. Legitime politiske meninger som motstand mot økt sentralisering av beslutningsprosesser i Brüssel, samt ønsket om å verne om nasjonalstaten blir avfeid som høyreekstremisme. Å påpeke opplagte svakheter og stille spørsmål ved bærekraften til dagens innvandringspolitiske regime, blir møtt med knallharde beskyldinger om rasisme og nazisme.
Faktum er at dette har vært standard modus operandi i flere år. I stedet for å snakke om sak, hagler det med usaklige beskyldninger om både det ene og det andre – og massemediene henger seg alltid på uthengingen. Det politiske etablissementet i Europa og deres fotsoldater i den liberale pressen ligger aldri på latsiden når det kommer til å brunbeise og nazistemple personer som stiller kritiske spørsmål ved dagens liberale politiske status quo i Europa.
Les også: Europas Vox Populi kommer ikke til å la seg kue av godhetstyranniet
Men når man roper ulv (rasist) mange nok ganger, så bryr ikke folk seg lenger. Folks legitime bekymringer kan ikke lenger hysjes i hjel med anklager om høyreradikalisme og rasisme. Det blir stadig mer opplagt for flere og flere at mange europeiske stater nå står ovenfor massive politiske utfordringer – uten enkle løsninger. Mange europeere føler at deres verken deres økonomiske eller politiske interesser blir ivaretatt av dagens politiske regime i Brüssel, og viser sin avsky med stemmesedlene.
Bare begynnelsen
Misnøyen brer seg og manifesterer seg på mange forskjellige måter over hele kontinentet. I form av Brexit i Storbritannia; Salvinis politiske suksess i Italia; fremveksten av De gule vestene og Le Pens stadig økende oppslutning i Frankrike; gjennombruddet til Alternativ für Deutschland i Tyskand; Sverigedemokratarnas nyvunnede popularitet i Sverige; VOX’ utvikling i Spania; fremgangen til Forum voor Democratie i Nederland – for å nevne noen få eksempler.
Flere og flere europeere begynner å våkne opp til det faktum at dagens politiske status quo på kontinentet ikke er bærekraftig, men det klarer fortsatt ikke Europas liberale elite å ta innover seg. De insisterer på å fortsette som før med gamle løsninger som ikke fungerer og ser ingen problemer med dagens utvikling. Dette er selvsagt feil – trenden har vært klar siden årtusenskiftet og fortsetter å styrke seg gradvis med tid.
Les også: Valget i Europaparlamentet og Steve Bannon: De nasjonalkonservatives politiske gjennombrudd?
Samfunnsutviklingen går i feil retning og flere og flere har fått nok av status quo. Så lenge de etablerte politiske kreftene i Brüssel vegrer seg for å ta tak i de politiske utfordringene som ligger til grunn, kommer trenden til fortsette med uhemmet styrke. Euroskeptiske og innvandringskritiske partier forsetter å trekke nye velgere og styrke seg for hvert år som går.
Det er bare et spørsmål om tid før våre demokratiske politiske beslutningsprosesser må ta hensyn til disse individenes bekymringer.