Illustrasjonsbilde. Den antiislamske politikeren Geert Wilders i Rotterdam 18. februar 2017. (AP Foto / Peter Dejong)
annonse

Rotterdam står ut som et eksempel på en fremtidig kulturkrig i Europa – definert av identitetspolitikk og kampen mellom kulturell assimilering og multikulturalisme.

Ben Judah, en fransk-britisk journalist, har skrevet et essay om sine betraktninger rundt fremtiden til Europa i tidsskriftet The American Interest. Han trekker frem Rotterdam som et skrekkeksempel på hvor kontinentet er på vei, og kommer med dystre spådommer.

Rotterdam har en robust og inkluderende økonomi som de fleste andre europeiske byer bare kan drømme om. Men på tross av fordelaktige økonomiske vilkår, vokser motsetningene mellom byens motstridende identiteter stadig. Populisme, identitetspolitikk og politisk polarisering er nøkkelord.

annonse

Byen har nå blitt en inkubator for populistisk politikk i alle retninger. Innvandringskritiske partier har nådd nye høyder, mens islamistpartiene stadig vokser i oppslutning. Det foregår en kulturkrig i byen – en konflikt som sannsynligvis kommer til å spre seg til resten av Europas stater i tiden fremover.

Rotterdam – rik og polarisert

Rotterdam ble jevnet med jorden av nazistene på 40-tallet og bygget opp fra grunn av i etterkrigstiden. Den ble designet av moderne byplanleggere og gjenoppreist i postmodernistisk stil for å være en «visjonær by» for fremtiden. Rotterdam endte derimot ikke opp som arkitektene hadde planlagt.

Byen har opplevd en stor tilstrømming av innvandrere siden den ble gjenoppreist, og rundt halvparten av Rotterdams befolkning har i dag innvandrerbakgrunn. I henhold til multikulturell ideologi og tankegods, er de sosioøkonomiske forholdene i byen godt tilrettelagt for økt respekt, kulturell tilnærming og sameksistens mellom byens svært heterogene innbyggere.

Les også: Statsviterlegende: – Identitetspolitikken er destruktiv, mer assimilasjon er løsningen

På papiret skal Rotterdam ha alt på stell for å legge til rette for sosial samhørighet og et blomstrende multikulturelt samfunn. Som innehaver av Europas største havn, er byen strategisk plassert som et knutepunkt og hovedfartsåre for kontinentets handel med utlandet. Rotterdam kan ikke bare skryte av en sterk økonomi med rekordlav arbeidsledighet, men også relativt små sosiale forskjeller – muliggjort gjennom høye offentlige investeringer.

annonse

På tross av fordelaktige sosioøkonomiske forhold, går ikke Rotterdam i den retningen som idealistiske forklaringsmodeller spår – heller motsatt. Det er ikke «kultursammensveising» som gjelder, men identitetspolitikk og politisk gruppetenkning. Byen blir mer og mer polarisert for hver valgsyklus som går.

Populismen er det som gjelder nå. Fløypartiene har styrket seg voldsomt de siste årene, mens sentrum gradvis blir spist opp. De euroskeptiske og innvandringskritiske partiene vokser seg stadig større, og islamistiske partier gjør seg stadig mer gjeldene i det politiske landskapet.

Rotterdam – den moderne høyrepopulismens fødested

Den moderne høyrepopulismen har sine røtter i Rotterdam, da den karismatiske homofile og anti-islamistiske politikeren Pim Fortuyn kom på banen tidlig på 2000-tallet. Fortuyn forandret Europas høyreside ved å omfavne en sosialliberal innvandringskritisk politikk.

Folk deltar i en stille marsj ved rådhuset under den årlige minneseremonien for drapet på politikeren Pim Fortuyn. Rotterdam, Nederland – 6. mai 2019. Foto av Robin Utrecht / REX

Han anmodet sine tilhengere om å omfavne homofili, jøder og «de integrerte» innvandrerne, for å fokusere på den større kampen mot islamismen og raske demografiske omveltninger i Nederland. Fortuyn ble myrdet i 2002 på grunn av sine politiske meninger, men har i retrospekt blitt et symbol på et større skifte i Vestlig politikk.

Hans retorikk og politiske taktikker har vist seg til å være svært effektive i å transformere, engasjere og samle Vestens fragmenterte høyreside. Politikere som Nigel Farage, Marine Le Pen og Donald Trump har alle tatt fra Fortuyns lærebok for å komme dit hvor de er i dag i sine politiske karrierer.

Les også: Resett intervjuer «legenden» John J. Mearsheimer: – Nasjonalisme er den viktigste ideologien i verden

I dag står høyrepopulistene sterkere enn noen sinne i Rotterdam. Det nystartede innvandringsskeptiske partiet, Forum for Demokrati (FvD), har skutt i været siden det ble etablert for under 3 år siden i september 2016. Partiets leder, Thierry Baudet, advarer mot det han kaller en «homeopatisk utvanning» av den nederlandske nasjonen.

FvD ble byens største parti i 2019-valget med 15,7 % av stemmene – opp fra 0 % i 2015. Det antiislamske partiet til Geert Wilders, Partij van Vreiheit, gjorde det også sterkt i valget i 2019 med 7,8 % av stemmene. Sammen får FvD og PVV 23,5 % av stemmene, og har gitt utrykk for at vil samarbeide i flere politiske saker.

Økende islamisme

Islamistisk politikk har for lengst blitt mainstream i Nederland, men står spesielt sterkt i Rotterdam. I denne sammenhengen fikk det nyetablerte «moderate» islamistpartiet DENK 7,7 % av stemmene i byen i valget i 2019 – opp fra 0 % i 2015. DENK skal ha sterke bånd til regjeringspartiet AKP i Tyrkia – ledet av landets omstridte president Recep Tayyip Erdogan.

Ved siden av fremveksten til «moderate» DENK, fikk det nyetablerte og mer radikale islamistpartiet Nida 1,5 % av stemmene i byen i valget i 2019 – opp fra 0 % i 2015. Nida er åpent anti-semittisk og skal ha tette forbindelser til Hamas og Det muslimske brorskapet.

Dette er åpenbare islamistiske partier som har som målsetting å forandre det nederlandske samfunnet innenfra. De ønsker at Nederland skal bli et mer islamsk samfunn, og har en total oppslutning på hele 9,2 % i Rotterdam – eller nesten 1 av 10 innbyggere i byen.

Kulturkrig

I prinsippet lå alt til rette for at Rotterdam skulle ha vært en foregangsby for et velfungerende europeisk multikulturelt samfunn, men i virkeligheten har det blitt motsatt. Rotterdam står nå i stedet ut som prakteksempelet på at identitetspolitikk, politisk polarisering og populisme ikke kan kues av gode sosioøkonomiske forhold.

Utviklingen i Rotterdam avkrefter på denne måten den populære hypotesen om at det først og fremst er svak økonomisk utvikling som driver populismen og tribalismen fremover. I denne sammenhengen, skal innbyggerne i byen ved flere anledninger ha fortalt at det handler om gentrifisering, og ikke økonomiske spørsmål når de stemmer ved valg.

Rotterdam fungerer på denne måten som et eksempel på den kommende store kulturkrigen som Europa nå står foran. For hver valgsyklus som går i europeiske stater, blir spørsmål rundt nasjonal identitet viktigere og viktigere. Valg handler ikke lenger om økonomi, men kulturell assimilering, multikulturalisme og raske demografiske forandringer. Utviklingen i Rotterdam beviser derfor at en sterk økonomi ikke er noen magisk medisin for sosial harmoni i multikulturelle samfunn.

Les også: Europas Vox Populi kommer ikke til å la seg kue av godhetstyranniet

Ben Judah konkluderer med at Rotterdams polariserte politiske landskap representerer den politiske fremtiden til Vesten – en kamp om uforenlige verdier som stadig blir mer uforsonlig.

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.