Torolf Nordbø, også kjent under sitt komiske alter ego «Han Innante», er en velkjent figur i Rogaland. Han er både kulturprofil og politisk aktør.
Han har startet lokallag for Venstre sammen med Per Inge Thorkildsen, han har snust på Senterpartiet, og vært aktiv i Krf. Utover dette er han blant annet lærer, foredragsholder og forfatter.
Dessuten er han Resett-medlem, og støttemedlem i Ytringsfrihetsforbundet (YFO).
Nordbø fikk stor oppmerksomhet lokalt (og tildels nasjonalt) da han i 2016 meldte seg ut av Krf i protest mot det han kalte «kortsiktig, snillistisk politikk som vingler og tar etter alle slags kortsiktige, populære strømninger.»
Nordbø kritiserte den slepphendte asylpolitikken, manglende fokus på kriminalitet, manglende kamp mot kjønnsforvirringspolitikken, svak økonomiforståelse, og uklarhet i abortsaken.
Derfor meldte han overgang til Partiet De Kristne (PDK).
Vi møtte Torolf Nordbø og John Almås på en kafe i Stavanger – til en «drøs», som de sier i Rogaland.
Det beste som har skjedd Norge
– Resett er det beste som har skjedd Norge på lenge, sier en entusiastisk Nordbø.
Vi får være beskjedne nok til å anta at han mente det beste som har skjedd norsk media.
John Almås, som er musiker og har turnert med Nordbø som musikalsk støtte, er enig:
– Selvsagt er vi ikke enige i alt det som skrives i Resett. Men dere tør ta opp det ingen andre medier skriver om.
Almås hører hjemme i Frp, men har også en bakgrunn som medlem av KRF. Men han innrømmer:
– Selv når jeg var medlem i Krf, stemte jeg alltid på Frp.
Politiske idealer
Nordbø beskriver seg selv som verdikonservativ (han har et kristent, frikirkelig grunnsyn), Norges-entusiast, anti-globalist, anti-autoritær og sterk motstander av EU. Faktisk var han et av de to første medlemmene i Nei til EU i forbindelse med forrige folkeavstemning (1994).
Den andre var den første redaktøren i Klassekampen, Anders M. Andersen. Nordbø er ikke fremmed for å alliere seg på tvers av partilinjene, altså.
Som politiske idealer nevner han Per Borten, Lars Korvald, Helge Lurås, Sylvi Listhaug og Erik Selle, som er leder av PDK.
Nordbø er særlig kritisk til snillismen og naiviteten som preger norsk politikk. Han nevner bistandspolitikken som et eksempel. Nordbø har selv vært misjonarbeider i Kongo, og forteller:
– Da vi ankom, sto det masse tiggere utenfor leiren. Vi begynte straks å gi dem ulike ting. Da fikk vi masse kjeft av de lokale og rutinerte hjelpearbeiderne. De forklarte oss at de som sto utenfor porten var de ressurssterke.
Nordbø ønsker at fortsatt at Norge skal bedrive bistand, men:
– Vi må gi penger og hjelp til kvinner og barn, det er det eneste som er effektivt og langsiktig.
Asylpolitikken
Her ligger nok mye av hans kritikk til asylpolitikken også: Vi hjelper feil mennesker på feil måte.
– Vi utarmer landene de kommer fra med å ta inn rotløse unge menn. I 2015 var 25000 av 32000 unge menn fra 12 ulike muslimske land, de aller fleste hadde ikke noe grunnlag for asyl. Ved å hjelpe fortrinnsvis kvinner og barn i flyktningleire kan vi hjelpe fra 13 til 26 flere i nærområdene, ifølge FN-tall. Dessuten er jeg svært skeptisk til å ta inn tilhengere av islam, som er en totalitær ideologi mer enn en religion.
Nordbø viser til Trevor Phillips, tidligere leder for Storbritannias Likeverd- og menneskerettighetskommisjon, som sier at mange muslimske samfunn ikke ønsker å integrere seg i våre vestlige samfunn. Phillips sa også at Storbritannia risikerer enorme raserelaterte og religiøse konflikter, på grunn av venstresidens vrangforestilling om et utopisk flerkulturelt samfunn.
– Sunnimuslimer på flukt fra shiamuslimske «brødre» bør vi hjelpe med asyl eller flytting til sunnimuslimske land, og omvendt, mener Nordbø.
Velferdsstat kontra velferdssamfunn
Nordbø er også kritisk til snillismen i innenrikspolitikken, og mener vi må velge mellom en velferdsstat og et velferdssamfunn:
– Det kan ikke bare være staten som skaper velferd. Hele samfunnet må med.
Motstrøms i kulturmiljøet
Vi spør hvordan kulturmiljøet han er en del av har reagert på alle hans krumspring. Det er vel ikke så vanlig med slike meninger i kulturelle kretser?
– Det er mye vanligere enn man skulle tro. Men på grunn av arbeidssituasjon og familiesituasjon, er det mange som ikke ytrer seg offentlig på grunn av mobbingen fra konsensusmedia, snillister og sosialister, sier Norbø og fortsetter:
– Det har vært noen små spredte forsøk på samarbeids-boikott, men det har gått mye bedre enn jeg forventet, og jeg ser vel i ettertid at «boikotterne» har tapt vel så mye på dette. Jeg turnerte over hele Sør-Norge med mange kjente norske artister, vi krangler om noen politiske områder som alle gjør, men klarer å samarbeide godt allikevel.
Men miljøet i Oslo er annerledes:
– Jeg har et eget ord på kulturmiljøet i Oslo. Jeg kaller de bare for «Oslo-akvariet».
Det er lett å se dem for seg, svømmende i samme retning, rundt og rundt i sin egen lille boble.
Integrering
John Almås sier noen ord om integrering og kriminalitet. Vi spør om han kan definere integrering, han innrømmer at det er vanskelig.
– Men uansett er dagens politikk feil. Vi må kreve mer av folk, det er god integrering å stille krav. Dessuten må vi slå mye hardere ned på kriminaliteten
– Men hva skal vi gjøre når de kriminelle er barn?
– Ja, det er vanskelig, vi kan ikke sette barn i fengsel. Men vi kan holde foreldrene ansvarlige. Hvis barn utfører kriminelle handlinger må foreldrene straffes, kanskje ved økonomiske sanksjoner. Noe må uansett gjøres.
Les også: Tusvik & Tønne: Folk som skriver i Resett «bor i sluket» og har «svekkede evner»
Veien videre
Vi har en lang og interessant samtale videre, hvor Nordbø ramser opp flere helter som for eksempel Hans Nielsen Hauge. Vi snakker om klimareligionen, økofilosofi, behovet for et sterkt forsvar, lokal tilknytning og selvforsyning av mat.
Nordbø er dessuten oppgitt over historieløsheten hos alle som flørter med sosialistiske idéer, og uttrykker sterk misnøye med den «antidemokratiske konsensuskulturen», som han mener er en trussel mot vår ytringsfrihet.
Torolf Nordbø mener vi må tørre å stå for noe, selv når det er kontroversiellt. Dette lever han etter selv, og dette er samtidig en av grunnene til at han har sansen for Resett.