Onsdag deltok jeg på et folkemøte i Groruddalen i anledning en urovekkende voldseskalering i området. Frustrasjonen hos lokalbefolkningen var til å ta og føle på.
Aps stortingsrepresentant Jan Bøhler var til stede, sammen med representanter for bydelen og politiet. Det hele utartet seg til å bli en eksersis i bortforklaringer, og hardnakkede insisteringer på at ungdommene er så snille og flinke så.
Arrangementet kom som en overraskelse. Resett ble underettet om at man ville snakke om vold, og at dette dreide seg om ungdommer med innvandrerbakgrunn som truer, trakasserer og slår andre. Dermed var nok forventningene til hvordan møtet skulle utarte seg skrudd litt høyere opp enn ellers.
Les også: Betjenter i Oslo-politiet slår alarm om respektløshet blant østkantungdom
Skuffelse
Men det hele ble en stor skuffelse. Politiet presiserte utallige ganger at ungdommer flest er snille, som om det er noen trøst for noen, eller relevant i det hele tatt. Betydningen av såkalte forebyggende innsatser og dialog ble hausset opp til nærmest pinlige proposjoner. Det var nesten komisk.
Vi snakker om ungdommer som er så skruppelløse at de går åtte personer sammen og juler opp en enslig mann i slutten av 50-årene. Unge menn som kaster seg over 40 år gamle mødre som er ute med døtrene sine. De truer folk med kniv, de raner unge som gamle, og når det gjelder volden, så er en ting helt sikkert; de holder ingenting tilbake.
Men politiet presiserte helt i begynnelsen av møtet, og stadig igjen under møtets gang, hvor viktig det er at folk sier hei til hverandre for å forebygge. Trygghet skapes ikke at av «politibiler raser opp og ned gatene», sa stasjonssjef John Roger Lund fra Stovner. Tryggheten skapes mellom medborgerne, hevdet han.
– Den skapes med et blikk ved postkassen. Den skapes av at vi kjenner hverandre.
Realitetsorientering
Nei, det blir ikke noe tryggere i Groruddalen av å se på folk når man er ute og henter posten. Det er ikke sånn at når du blir trengt opp i et hjørne av fem unge menn at det bare er å si hei, så er du trygg. Vi er langt forbi det stadiet at det funker å forebygge nå. Likevel var det som om det var det viktigste å ta med seg fra møtet.
Når politiet også får seg til å si at de anstrenger seg for at kriminelles opphold i arresten skal være så kortvarige som mulig, er det lett å forstå borgernes frustrasjon. Personer som politiet vet er voldelige og bedriver kriminalitet får gå fritt i nærmiljøet, og eksponeres for sårbare mennesker, barn og eldre.
Så marinerte i venstreliberal tankegang er politietaten. Troen på at alle mennesker er gode og vil gjøre godt, bare vi er snille og slutter å «undertrykke» dem, er sementert. Når skal de forstå at noen mennesker bare er kjeltringer, og at disse tendensene intensiveres i et kulturelt fragmentert samfunn?
Kardemomme by
Jan Bøhler sa i sin innledning at det ikke er akseptabelt at beboerne skal ha det sånn, og var generelt en av de mindre provoserende figurene som stod fremme og snakket. Men ingen adresserte den viktigste faktoren. Ingen snakket om det kulturelle aspektet, fraværet av solidaritet og tilhørighet på tvers av ulike kulturelle grupper på Oslo øst. De fremmøtte borgerne virket frustrerte, og savnet åpenbart at noen kalte en spade for en spade.
Politiet snakker som om vi fortsatt bodde i Kardemomme by, som om de ikke hadde fått med seg at verden har kommet til Norge. Tilliten til medborgerne sine, som de var så opptatte av, finner man i tilhørigheten medborgerne imellom. Følelsen av å være i samme båt, at vi alle tilhører noe større enn den numeriske summen av oss alle, nemlig nasjonen. Denne nasjonale solidariteten begrenser ondskapen mennesker er villige til å utsette sine medborgere for. Det er bare sånn det er. Oss og dem lever. I et multikulturelt samfunn er interkulturelt vold helt unngåelig. Mange innvandrere vil aldri føle at de hører til med oss. Våre diametralt forskjellige verdier står i veien.
Les også: Ofrene på Bjørndal og Trasop var etnisk norske. Ungdom med utenlandsk opprinnelse sto bak
Kontekst
For å kunne drøfte disse spørsmålene skikkelig, kan man ikke unnlate å kontekstualisere. Det vi ser er at nordmenn blir utsatt for fornedrende, grov vold. De blir rett og slett ydmyket av gjenger med innvandrerungdom. Dette er et underrapportert fenomen i norsk offentlighet, noe pressens glimrende fravær under folkemøtet, med Resett som hederlig unntak, tydelig viste.
Om vi så at norske ungdomsgjenger i stor utstrekning banket opp, trakasserte og ranet innvandrerungdom, uansett om motivene var kjente eller ikke, kan man anta at Antirasistisk senter og resten av «sivilsamfunnet» hadde vært på pletten, og krevd tiltak mot rasisme.
Vi vet at dette er systematisk, at grupper med bakgrunn fra Midtøsten og Afrika utsetter nordmenn for svært grov vold. Vi vet hvordan norske jenter blir ansett i en del av disse miljøene. Vi vet hva de kaller oss «vantro». Denne rasismen er det ingen som er opptatt av. Derfor får den også fortsette.
Hvor er du nå, Rune Berglund Steen?