Mandag kveld ble det arrangert et åpent debattmøte på Deichman Lambertseter i regi av Nordstrand Arbeiderparti. Møtet dreide seg om den eskalerende volden blant ungdommer i Oslo.
Arrangørene hadde innkalt et panel med representanter fra akademia, politikken, politiet og frivilligheten. Panelet bestod av stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap), Ragnhild Bjørnebekk, som er forsker på vold ved Politihøgskolen, Gry Lene Sem, som er sjef ved Manglerud politistasjon, daglig leder Thor Erik Stenberg i KFUM-kameratene, Abdullah Alsabeehg (Ap), fraksjonsleder for kultur og utdanning i Oslo bystyre, Abid Al-Bakana, en representant fra en lokal fritidsklubb, og Melita Ringvold, som har gått i bresjen for å arrangere Mortensrudfestivalen. Ordstyrer var Anne Nyeggen fra Nordstrand Ap.
Innledning
– Knivstikking på Sæter, vold mot politiet på Lambertseter, salg av narkotika på Ekebergsletta. Vi hører om en del ting som skjer i bydelen. Dette møtet dreier seg ikke bare om Nordstrand, fordi ungdom kjenner ikke disse bydelsgrensene. Det vet vi godt. Her skal vi snakke vidt og bredt, vi skal vite hva er situasjonen, vi skal få vite hva som blir gjort allerede, og hva som bør gjøres ikke minst, på forebyggende side, og hva man gjør for å slå hardt ned på de som begår kriminalitet, fortalte Nyeggen i sin innledning, og la til:
– Jeg har også lyst til at vi skal diskutere hvordan man balanserer det her, det å være hard mot det harde uten å stigmatisere for mye, fordi det er ikke helt lett.
Les også: Folkemøte om eskalerende vold på Kalbakken i Oslo: – Politiet skjønnmaler situasjonen
Utviklingen
Ragnhild Bjørnebekk åpner møtet med å fortelle at den negative utviklingen skal ha begynt i 2016.
– Siden 2016 så har vi sett en utvikling spesielt i ungdomskriminalitet, med grovere vold enn vi har sett tidligere, og ganske mange knivangrep. Og det er litt foruroligende, fordi det har vært en lang utvikling som har vært veldig positiv, og plutselig er vi tilbake igjen til der vi var for mer enn ti år siden. Da var det også en topp, og da var dette også en lang positiv utvikling, tilbake til 90-tallet, cirka ti år da også, fortalte Ragnhild Bjørnebekk.
Risikofaktorer
Forskeren forteller videre at vi i Norge stort sett har eliminert samfunnsmessige risikofaktorer for utvikling av voldelig adferd, på grunn av velferdsstaten. I dag finnes de fleste risikofaktorer for denne typen adferd i familien og de nære omgivelsene, slo Bjørnebekk fast. Det dreier seg gjerne om barn av mødre som allerede i utgangspunktet har problemer. Forskeren tok også til orde for å kjøre kognitive tester på fireåringer, for å utrede deres adferdsmønster.
– Så er det noen som kommer flyttende, som har med seg risikofaktorer fra det samfunnet de kommer fra, og de kan ha satt seg i kroppen som traumer, og det må vi jobbe med, konstaterte Bjørnebekk.
Stigmatisering
Da Jan Bøhler overtok mikrofonen begynte han umiddelbart å kritisere de som advarer mot stigmatisering av ungdommen.
– For det første så mener jeg det er viktig å snakke om dette. Den diskusjonen om stigmatisering, den er jeg veldig kritisk til, fordi jeg har blitt møtt med det siden først gang jeg begynte å engasjere meg for fullt i dette her, da jeg kom inn på Stortinget i 2006, da hadde det vært ti skytinger på Furuset et halvår, og jeg mente vi måtte ta opp gjengproblematikken, fordi de dominerte området. Det første jeg ble møtt med var at jeg stigmatiserte Furuset, sa Bøhler, og la til:
– Det tror jeg ingen ville si nå, å mene at det var feil å ta opp det problemet, sette i gang gjengprosjekt, sette i gang Groruddalssatsing, og få gjort noe med situasjonen. Så det advarer jeg mot alle steder jeg kommer, enten jeg er på Røa, eller på Holmlia, eller på Furuset, eller på Stovner, eller i Haugesund. Nå er det folkemøter overalt om dette her, jeg synes det er veldig bra at folk tar det opp. Jo flere som tar det opp og snakker om det, jo mindre blir det prat om stigmatisering og sånt som jeg mener er feil inngang. Folk må få si hva de opplever.
– Kan vi ikke bare snakke om det?
Bøhler tror ikke folk har behov for å høre at ungdom flest ikke er kriminelle gjentatte ganger.
– Kan vi ikke bare snakke om det? Hvis folk får si det de opplever, så skjønner folk. De skjønner at det er ikke alle ungdommer som holder på med dette, de trenger ikke å få det inn med teskje hver gang vi har møte at 97 prosent av ungdommene i Oslo ikke er straffedømt. Det sier alle på alle møter, også skal vi holde på med det, og si det til hverandre. Jeg håper dette møtet kan handle om hva vi kan gjøre med problemstillingen, sa Ap-politikeren.
Grensesetting
Bøhler beskrev så det han mener er en «gangster-trend», som har slått an stadig mer de siste årene. Ifølge Ap-politikeren er det flere unge som sier de vil bli gangstere når de blir store. Musikken mange av ungdommene hører på beskriver han som «ekstremt voldsdyrkende gangsterrap».
– Det er status å ikke vise respekt for politiet, å liksom stå opp mot politiet, å nærmest true politiet tilbake, og til og med arrangere steinkasting mot politibiler. Og det er jo en statistikk på antall trusler mot politiet i noen av områdene i Oslo som er veldig lite hyggelig de siste årene. Det som er mest stas å legge ut i sosiale medier er når de har gjort noe mot politiet, som de kan skryte av, eller om det er noen voldshandlinger som de har tatt video av.
Bøhler konstaterte dessuten at han synes det er blitt snakket altfor lite om foreldrenes ansvar, og eventuelle konsekvenser for foreldre til ungdom med adferdsproblemer som ikke følger opp barna sine. Generelt mener han at grensesettingen er viktig.
– Vi trenger grensesetting. Det er nødvendig for disse unge å oppleve at samfunnet setter grenser.
Les også: Politibetjent i hovedstaden: – De som virkelig blør der ute får ikke oppmerksomhet
«Sårbar» ungdom
Politiets utsendte, Gry Lene Sem, bekreftet bildet de foregående talerne tegnet.
– Volden blir grovere. Gjerningspersonen blir yngre. De har lite respekt for autoriteter, og det er noe vi må jobbe med. Samtidig så ser vi at det nytter å bygge relasjoner med ungdommen, det nytter å være til stede, og det nytter å jobbe sammen, sa hun.
Politikvinnen minnet om at dette dreier seg om «sårbare» individer.
– Mange av disse ungdommene er sårbare, og de har ikke penger til å kjøpe seg en iPhone X, som mange av våre ungdommer har eller får til jul eller hva vet jeg. Vi må huske at de bor kanskje veldig trangt, og de har kanskje ikke veldig mange venner, de er rett og slett litt på utsiden av samfunnet.
– Forebygging er en primærstrategi i politiet, men det vil ikke si at vi skal ut å pågripe, for det er også en form for forebygging, om vi pågriper noen som rekrutterer. Det er faktisk noen ungdommer som må beskyttes mot seg selv og samfunnet for øvrig, der man har prøvd alle tiltakene. Og det må vi faktisk tørre å si.
Innvandring
Abdullah Alsabeehg rettet deretter en pekefinger mot de som måtte mene at denne problematikken har med innvandring å gjøre.
– Jeg mener det er ekstremt viktig å ha riktig analyse av problemene. Og som politiker føler jeg noen ganger at det er kamp om det, fordi noen vil snakke om dette som om det handler om asyl og innvandring, når det egentlig handler om ungdom er født og oppvokst her i Norge. Alle har et ansvar for å holde denne debatten på riktig spor.
Siden ble det ikke referert til innvandring igjen.
«Våre ungdommer»
Abid Al-Bakana fra fritidsklubben snakket deretter litt om tiltak for å skape tillit og samhold blant ungdom, og Thor Erik Stenberg fra KFUM-kameratene litt om situasjonen i idretten. Det ble blant annet bemerket at det er fryktelig dyrt å spille fotball.
Melita Ringvold fra Mortensrud er svært tydelig på at hun mener at ungdommene med adferdsproblemer er samfunnets felles ansvar.
– Jeg brenner sterkt for at vi må forstå at dette handler om våre unger, og om vår ungdom.
Harde tak
Resett stilte siden politiet følgende spørsmål:
– Det er blitt snakket mye om forebygging. Men dette dreier seg om veldig akutte ting. Knivstikking, gjenger som banker opp enslige personer, da er det vel ganske mye mer som skal til enn forebyggende innsatser og det å si hei til folk, så hvilke konkrete tiltak setter politiet inn for å slå hardt ned på kriminaliteten?
– Vi må jobbe på ulike nivåer, og det er klart at vi er nødt til å ta tak i de kriminelle. Vi er maktapparatet i samfunnet, og vi er nødt til å ta tak der det er behov. Og vi får tilbakemeldinger fra folk på det at vi er veldig harde. Men når vi vet at ungdommer går løs på hverandre med kniv, og også på politiet, så er vi nødt til å bruke de virkemidler som skal til, fordi det vi er opptatt av er at vi skal sikre befolkningen, men vi skal også sørge for at våre betjenter kommer seg hjem til middag, svarte Gry Lene Sem.
Profileringsdebatten
– Hvordan balanserer man dette med å ikke stigmatisere minoriteter med det å gå inn og være oppsøkende og slå hardt ned på kriminalitet? Vi har jo hatt en debatt om politikontroller, som av mange i samfunnsdebatten blir omtalt som raseprofilering.
– Vi er avhengige av informasjon. Og det er mange ungdommer som ikke snakker med politiet. For å få tak i de som selger og rekrutterer ungdommen vår, så er vi nødt til å ha informasjon. Så da må vi sjekke for å komme til bunns i ting, og da hender det at vi tar feil.
– Vi tror at hvis noen blir stoppet og det er feil, og man beklager og forklarer hvorfor, og er det trygge, forklarende politet, så vil vi heller ikke få den motstanden.