Sett av en time og se hvordan arbeidsmarkedet endrer seg til det verre for vanlige arbeidere med åpne grenser og fri flyt av arbeidskraft over landegrensene.
I det grenseløse Europa popper det opp lyssky og tvilsomme aktører med bakmenn som tjener seg rike på andres bekostning. Samtidig forverres levekårene til innfødte arbeidere som i ytterste konsekvens mister levebrødet sitt da de blir utkonkurrert av billig arbeidskraft. Velkommen til det nye Europa.
Den danske dokumentaren er fra 2014 og har tidligere blitt vist på NRK, men den er dessverre like aktuell i dag. De politiske ideer som har ført oss ut i dette uføre er fortsatt på moten blant beslutningstakere i europeisk politikk. Troen på åpne grenser ser ut til å være hellig for den rådende politiske eliten fra høyre til venstre. Ja, grenser blir nærmest sett på som moralsk forkastelig av forkjempere for denne utviklingen. Sett i lys av de omfattende protester i Frankrike den senere tid så mener jeg dokumentaren er spesielt viktig. For konsekvensene av åpne grenser er sosial dumping, altså at lønningene går ned. Nå er selvfølgelig årsakene til protestene i Frankrike sammensatte og flere, men hovedgrunnen er jo at livsvilkårene til vanlige arbeidere forverres år for år og at vanlige folk ikke opplever at politikere bryr seg om dem de er satt til å styre.
En dansk slakterigigant legger ned og flytter produksjonen ut av landet, mest sannsynlig til Tyskland. Flere hundre dansker mister jobben. Det er logisk å tenke at jobbene da går til tyske arbeidere, men så enkelt er det ikke lenger. I Tyskland møter vi slakteriarbeideren Jens Bischoff som også har mistet jobben. Og han er ikke alene. Jens er bare en av mange tusen tyskere som har fått merke konsekvensene av EU sin utvidelse mot øst, med fri flyt av arbeidskraft fra de nye medlemslandene som konsekvens.
Det gjør inntrykk når Jens tar med filmteamet og kjører forbi en nedlagt militærleir der tusen arbeidere fra Øst-Europa er stuet sammen bak piggtråd. Det dystre bildet av Jens sittende hjemme ved kjøkkenbordet står i sterk kontrast til arkivbildene fra 2002 med EU-politikere i seiersrus over utvidelsen av EU mot øst. Ting du og jeg tar for gitt kan ikke lenger Jens kjøpe til sin egen datter. Og imens blir matkøene i Tyskland lengre der selv tyskere med jobb må finne seg i å stå ettersom lønningene ikke lenger strekker til. For min egen del var kanskje dette det som var mest overraskende; at det i Tyskland, som ofte kalles for Europas økonomiske lokomotiv, så øker fattigdommen.
Dokumentaren tar spesielt for seg den nye bransjen med vikarbyråer. Firmaer som lever av å leie ut arbeidskraft til bedrifter, og som har kommet som en konsekvens av det nye arbeidsmarkedet. Det er en forholdsvis ny bransje som har vokst kraftig på få år og som i dag er en selvfølgelig del av arbeidsmarkedet, også i Norge. Det er spesielt det irske vikarbyrået Atlanco Rimec ledet av den lyssky Michael O’Shea som dokumentaren har fokus på. Dette firmaet er en av pionerene i denne bransjen og absolutt en av verstingene. Alle vikarbyråer er selvfølgelig ikke som dette, men det er store penger å tjene når arbeidsmarkedet styrer mot midlertidige ansettelser og det er ikke rart at det dukker opp aktører med bakmenn som kun tenker profitt.
Også interessant er hvordan journalistene forgjeves prøver å få kontakt med eierne av et polsk firma anklaget for sosial dumping, noe som fører dem på kryss og tvers i Polen i en håpløs jakt. Det viser hvor vanskelig det er for både myndigheter, journalister og tidligere ansatte å holde slike useriøse firmaer ansvarlige. Skattemyndigheter får ikke inndratt gjeld, journalister får ikke konfrontert bakmennene og arbeidere får ikke pengene de skulle hatt. Firmaene skifter jevnlig navn og adresse, og er ikke å oppdrive. Useriøst, men dessverre stadig vanligere.
I Norge er det kanskje ikke like ille ennå, men som dokumentaren viser så skal vi ikke lenger enn til Danmark der en dansk sveiser måtte gå ned i lønn for å beholde jobben og samtidig opplever å være en minoritet på arbeidsplassen sin med de negative følger det får for arbeidsmiljøet. Det er naivt å tro at norske politikere, som i det store og hele aktivt bedriver den samme politikken som sine kolleger nede på kontinentet, skulle kunne forhindre at norske arbeidere sine levekår på sikt blir dårligere. Globalisering og åpne grenser trumfer uansett slike tragiske skjebner vi blir presentert for i dokumentaren. Grunnen til at det ikke er like ille i Norge som for eksempel i Tyskland skyldes ikke noe annet enn at vi ikke har kommet like langt, men vi er i den samme løypa som resten av Europa.
Dokumentaren gir innblikk i viktige samfunnsforhold og er mer relevant enn noen gang. Åpne grenser og globalisering er fortsatt mantraet blant de som styrer oss og noen vilje til politisk endring er ikke i sikte. Det nye globaliserte arbeidsmarkedet påvirker oss alle og for de aller fleste av oss vil det være negativt. Se dokumentaren og døm selv*. Den oppsagte slakteriarbeideren Jens har noen advarende ord som fortjener å gjengis her:
– Det som skjer her hos oss, skjer andre steder også. Stanser man det ikke, vil det bre seg som ild i tørt gress over hele Europa.
De enorme sosiale konsekvensene som det nye arbeidsmarkedet fører til er et direkte resultat av den førte politikken og ingen tilfeldigheter. Hvordan det vil forandre det politiske landskapet når man raserer hele arbeidsmarkeder vil kun tiden vise. Men en ting er sikkert og det er at dagens politikere ikke har noe ønske om å endre kurs.
Dokumentaren er tilgjengelig på NRK sine nettsider til 10. juni 2019.