Innvandring er ikke lenger en magnet for danske velgere. Enigheten om en streng linje er for stor. Derimot har klima seilt opp som viktigste sak.
Onsdag 5. juni, på selveste grunnlovsdagen, går danskene til valg på nytt Folketing. Da blir det klart om landets blå statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) enda en gang klarer å vise at han er en politisk overlever av de helt store, eller om Socialdemokratiets Mette Frederiksen og rød blokk overtar styringen.
Hvilke valgløfter partiene har spart til sluttspurten, gjenstår å se. Fram til nå har mye handlet om klima, tidlig pensjon, helsepolitikk og innvandring, mens temaer som sosialpolitikk, utenrikspolitikk og ny teknologi stort sett har vært fraværende.
– Klima er blitt en sak som stort sett alle partiene snakker seg inn i, også Venstre, selv om partiet tradisjonelt ikke har vært så opptatt av dette, sier lektor Lin Adrian ved Københavns Universitet til NTB.
Selv i Dansk Folkeparti (DF) har enkelte på grasrota begynt å etterlyse et større klimaengasjement. De synes ikke det er heldig at partiets tidligere leder og folketingsformann Pia Kjærsgaard gir «klimatosserne» (klimatullingene) skylden for partiets kraftige tilbakegang i helgens EU-valg.
Ved folketingsvalget for fire år siden var innvandring det helt store temaet. Nå viser en undersøkelse at saken er på fjerdeplass på listen over hvilke saker danske velgere er mest opptatt av.
– Innvandring og flyktningpolitikk har ikke så stor politisk kraft som før. Problemet er slett ikke så stort i dag som for fire år siden. Samtidig har det vært så mange innstramminger at det er vanskelig å se at det er mulig å stramme inn enda mer, mener Adrian.
Men selv om harde utfall mot flyktninger og islam ikke lenger ser ut til å være noen velgermagnet, har temaene også denne gangen fylt mye og bidratt til sterk polarisering.
– Tonen i valgkampen har på noen måter vært mindre aggressiv enn for fire år siden, men med ett stort unntak. På den ekstreme høyrefløyen er det politikere som har en ganske forferdelig tone og som framprovoserer en forferdelig tone, sier Adrian, som leder masterutdanningen i konfliktmegling ved juridisk fakultet.
Hun tenker spesielt på Rasmus Paludan, lederen for det islamfiendtlige partiet Stram Kurs, som har pakket Koranen inn i bacon og brent den i full offentlighet, og som mener at stort sett alle som ikke er etnisk danske, skal utvises fra Danmark.
– Paludan har fått mye oppmerksomhet fordi mediene har gitt ham stor plass. Men han fyller mindre nå enn for 14 dager siden, fastslår Lin Adrian.
I februar i år fikk den blå regjeringen gjennom det såkalte «paradigmeskiftet i utlendingspolitikken» med støtte fra både Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. Dermed er det bred politisk enighet om å si nei til kvoteflyktninger, etablere asylmottak i utlandet og satse på hjemsendelse av flyktninger så fort det lar seg gjøre framfor integrering.
DF, som tidligere satte dagsorden med sin innvandringsmotstand og EU-kritikk, ligger nå an til å miste velgere til både Socialdemokratiet og Venstre i sine kjerneområder på Jylland.
I København ser imidlertid utviklingen ut til å gå i motsatt retning. Der ligger røde partier som ønsker en mer liberal flyktningpolitikk, an til å gjøre et svært godt valg på bekostning av Socialdemokratiet. Det er disse partiene Frederiksen må søke støtte fra hvis hun vinner valget.
Paludan kan øke valgoppslutningen blant muslimer i Danmark
Koran-brenneren Rasmus Paludan har skapt både frykt og større engasjement blant minoritetsvelgerne i Danmark.
Paludan er leder for partiet Stram Kurs, som vil ha et etnisk homogent Danmark. En av hans mest omstridte metoder er å brenne Koranen, gjerne i områder der mange av innbyggerne har minoritetsbakgrunn.
– Det har vært en atypisk valgkamp – en valgkamp man ikke har hatt lyst til å følge med på. Minoritetsfamilier har skrudd av TV fordi de ikke vil at Paludan skal si det han sier hjemme i deres egne stuer. De vil ikke at barna skal høre det, sier Asim Latif, leder for BABA, en organisasjon for minoritetsfedre.
Samtidig mener han at Paludan har skapt et uventet stort engasjement blant minoritetsvelgerne.
– Det som har vært skikkelig bra denne gangen, er at polariseringen har vært så ekstrem at det har mobilisert mange som tidligere ikke var politisk bevisste. Det har vært utrolig mange initiativer blant minoritetene for å få folk til å stemme. Følelsen er at vi er nødt til handle, ellers skjer det noe fryktelig, sier Latif til NTB.
Han er likevel bekymret for hva som vil skje etter valget.
– Mange tenker at ved å stemme så får vi vår vilje igjennom. Jeg er redd mange blir skuffet og trekker seg tilbake hvis det ikke settes i gang tiltak for å samle opp og skape bevissthet om at virkeligheten ikke bare endrer seg ved å stemme. Det trengs større bevissthet om hva den demokratiske livsformen og styreformen går ut på, mener Asim Latif.
Stram Kurs kan komme til å få en oppslutning på over 2 prosent i valget neste onsdag, noe som vil bety at Paludan kommer inn på Folketinget, selv om flere av partiets merkesaker er i strid med den danske grunnloven.
Fakta om danske partier
Danmark holder valg på nytt Folketing onsdag 5. juni. Velgerne kan stemme på i alt 13 partier.
* Venstre, et borgerlig og liberalt parti. Står for en streng asylpolitikk, men vil ha lettere adgang for utenlandsk arbeidskraft. Ønsker skattestopp, unntatt når det gjelder klima og miljø.
* Socialdemokratiet. Aps søsterparti. Vil ha bedre offentlig velferd og et tryggere arbeidsliv. Økte skatter og arveavgift. Vil ha ny tidligpensjon til «sliterne». Streng asylpolitikk med tak på antall ikke-vestlige innvandrere, asylsentre i utlandet og ingen kvoteflyktninger inntil videre.
* Dansk Folkeparti. Høyrepopulistisk parti som ønsker asylstopp, grensekontroll og færre velferdsordninger for innvandrere. Partiet er også kritisk til EU og har et sterkt fokus på eldreomsorg.
* Radikale Venstre. Liberalt og grønt parti som tilhører rød blokk. Ønsker en tett tilknytning til EU og en felles europeisk flyktningpolitikk. Vil øke pengestøtten til flyktninger.
* Socialistisk Folkeparti. Søsterpartiet til norske SV. Vil avskaffe taket på sosialhjelp og ha flere elbiler og billigere tog. Flere ansatte i helse- og sosialsektoren.
* Det Konservative Folkepartiet. Søsterpartiet til Høyre. Sitter i regjering med Venstre og Liberal Alliance. Går inn for brede skattekutt og vil skjerpe straffene for kriminalitet begått i såkalte gettosoner.
* Liberal Alliance. Deltar i den nåværende regjeringen. Vil ha lavere skatter og en mindre offentlig sektor. Private aktører skal ta over en større del av velferden.
* Kristendemokratene. KrFs søsterparti. Ønsker å styrke familiepolitikken ved å innføre rett til deltid og gratis parterapi. Er imot særlover for enkelte boligområder. Ønsker sterkere innsats for sosialt utsatte.
* Enhedslisten. Rødts søsterparti. Vil presse fram en grønn omstilling med flyavgifter og forbud mot bensin- og dieselbiler. Vil øke antall ansatte i den offentlige velferdssektoren. Åpner for 2.000 kvoteflyktninger i året.
* Alternativet. Klima er partiets hjertesak. Vil ha en stor grønn omstilling som skal styres av et grønt superdepartement. Ønsker 30-timers arbeidsuke for å fjerne stress-samfunnet.
* Nye Borgerlige. Et nytt parti på ytre høyrefløy som vil ha asylstopp, og som mener at islam strider imot demokratiet. Står for en liberalistisk økonomisk politikk.
* Stram Kurs: Ønsker et samfunn med kun etniske dansker. Ustraffede dansker skal kunne bære våpen. Går inn for forskjellsbehandling mellom etniske dansker og utlendinger.
* Klaus Riskær Pedersen: Et nytt parti som bærer partistifterens navn. Vil avskaffe inntektsskatten og selskapsskatten. Vil ha et klimavennlig landbruk.
Kilde: NTB og Politiken