Marine Le Pens Rassemblement National (RN) gjør det stadig bedre i meningsmålingene og sikter mot regjeringsmakt i 2022.
Marine Le Pens parti – Rassemblement National – fortsetter å styrke seg i det franske politiske landskapet. Ikke bare ble partiet Frankrikes største i det nylige i EU-parlamentsvalget, men når også nye høyder på nasjonalt plan. Ifølge de siste tilgjengelige meningsmålingene er RN nå nesten jevnstort med president Emmanuel Macrons parti – En Marche – med en oppslutning på henholdsvis 28 og 30 prosent.
Trenden er klar. RN har hatt politisk medvind over en lengre periode. Fra rundt 11 % nasjonalt ved årtusenskiftet, har partiet nå nesten tredoblet sin velgerbase, når det nå snuser på en oppslutning på 30 %. Bare siden presidentvalget i 2017, har populariteten til RN og Le Pen skudd i været, fra 21,3 % til 28 % – eller hele 6,7 %.
Hvis trenden fortsetter, ligger den kontroversielle politikeren an til å bli en ordentlig utfordrer i det franske presidentvalget i 2022. Hvis Le Pen faktisk vinner det valget, vil det bli et aldri så lite jordskjelv i fransk og europeisk politikk. Ringvirkningene vil kjennes langt utover landets grenser, spesielt med tanke på hvordan EU utvikler seg fremover – gitt Frankrikes sentrale rolle i unionen.
Hva er det som ligger til grunn for partiets eventyrlige vekst? Resett har tatt kontakt med Frankrike-eksperten, Franck Orban fra Høgskolen i Østfold, for å forsøke å bli litt klokere på situasjonen.
Ny diskurs og politisk krisetilstand
Orban sier til Resett at det spesielt er to grunner til at Le Pen stadig gjør det bedre på meningsmålingene. Den ene handler om egen politikk, den andre om den generelle vanskelige politiske situasjonen i landet.
– Le Pen har klart å legge frustrasjonen fra tapet i presidentvalget i 2017 bak seg. Rassemblement national har forandret mye av den politiske diskursen – spesielt en nedtoning av motstanden mot EU og Euroen – som gjør at Le Pen har vunnet tilbake troverdigheten som hun hadde mistet blant mange franskmenn, forklarer Orban.
Frankrike-eksperten utdyper videre at Le Pen har vært dyktig på å kapitalisere på en kronisk krisetilstand i fransk politikk, som ikke bare har rammet presidenten og regjeringen, men også andre etablerte partier – både på høyre- og venstresiden.
– Det finnes en generell mistillit i Frankrike mot det politiske etablissementet, som fører til at flere og flere velgere trekker mot RN. Det er hovedsakelig snakk om høyrevelgere, men også i mindre grad folk som identifiserer seg med radikale venstresiden, fortsetter han.
Orban trekker spesielt frem utviklingen med protestene til De gule vestene, som nå har vart i hele syv måneder. Han forklarer at RN er det partiet som etter hvert har kunnet dra mest politisk nytte av misnøyen som ligger til grunn for bevegelsen.
– I dag fremstår RN som det partiet som best har klart å fange opp misnøyen og frustrasjonen som ligger bak demonstrasjonene til De gule vestene. Velgerne som er tilknyttet De gule vestene har vært på fisketur, og de har i stor grad valgt å stemme på RN – overraskende nok. En meningsmåling gjort av IFOP 24 mai, indikerte for eksempel at 44 % av de som støttet De gule vestene ville stemme på Rassemblement national i Europaparlamentsvalget, mot 4 % som ville stemme på En Marche, sier han.
Et splittet Frankrike
Orban trekker også frem den økte splittelsen mellom by og bygd i Frankrike, som en viktig årsak for Le Pens stadig økende popularitet. Mens innbyggerne i de store byene har tjent godt på globalisering og den økonomiske politikken som ble ført, er ikke dette tilfellet for folk på landsbygda, som har sett sin levestandard gå ned i løpet av de siste årene.
Les også: De gule vestene og maktesløse franske presidenter
– Når man ser på fordelingen av stemmene i Europaparlamentet, er det åpenbart at landet er delt i to. Macrons velgere befinner seg hovedsakelig i de store byene, mens Le Pens velgere befinner seg først og fremst i de små byene og i utkantstrøkene. Frankrike er på mange måter delt i to: Mellom by og land, mellom senter og periferi, forklarer han.
Veien fremover
Orban forklarer videre at i etterkant av presidentvalget i 2017, har strategien til Rassemblement national vært å fremstå som det eneste ordentlige politiske alternativet til den sittende regjeringen og Macron – noe som partiet i stor grad har lykkes med.
– I etterkant av presidentvalget i 2017 foregikk det en kamp mellom det radikale venstrepartiet La France Insoumise til Jean-Luc Mélenchon, og Le Pens Rassemblement national – om hvilket parti som skulle bli hovedopposisjonen til Macron. Denne kampen har Le Pen utvilsomt vunnet så langt. Det er bare å se på den enorme forskjellen i oppslutning som Le Pen og Mélenchon fikk under Europaparlamentsvalget, sier han.
Les også: Macron: – Politisk islam ønsker å løsrive seg fra vår republikk
Orban mener også at president Macron er delvis ansvarlig for at Le Pen stadig blir mektigere i det franske politiske landskapet, og nå har blitt Frankrikes viktigste opposisjonsleder.
– Macron har selv legitimert Rassemblement national ved å tidlig utpeke det som Frankrikes viktigste opposisjonsparti, da han omtalte valget som en kamp mellom progressive krefter og nasjonalistiske krefter. Han sa at var villig til å gjøre alt for å unngå at Le Pen skulle vinne valget, forteller Orban og fortsetter:
Og når man har identifisert hvem som er hovedopposisjonen, så har velgerne valget mellom å stemme på enten maktinnehaverne eller opposisjonen. Slik sett er det kun to partier som dominerer den offentlige debatten og styrer fransk politikk i dag – Rassemblement national og En Marche. Det vil derfor sannsynligvis bli en kamp mellom Macron og Le Pen i presidentvalget i 2022, tror han.
Orban understreker også at de tradisjonelle «statsbærende» franske partiene fortsatt ligger med brukket rygg og slikker sine sår etter det voldsomme nederlaget i 2017.
– De tradisjonelle franske partiene – sosialistene og republikanerne – fikk et veldig dårlig resultat i Europaparlamentsvalget. Resultatene forsterker og bekrefter en lengre prosess som begynte i 2017 og de vil ikke være i stand til å reise seg igjen med det første, konkluderer Frankrike-eksperten.
Høyreekstremt?
I Norge blir Le Pen og Rassemblement national ofte omtalt som et høyreekstremt – blant annet av Det norske store leksikon og i media. Franck Orban mener derimot at merkelapper på RN som høyreekstremisme ikke passer.
Les også: Dreiningen mot høyre i Europa har så vidt begynt
– Det er ikke noen konsensus om hva Rassemblement national skal kalles. Partiet stammer fra det gamle Nasjonal Front, som hadde røtter i fransk høyreekstremisme da partiet ble stiftet. Siden har partiet endret seg betydelig i populistisk retning, sier Orban og avslutter:
– Spesialister som Jean-Yves Camus og Nicolas Lebourg bruker uttrykket «nasjonal-populisme» når de omtaler RN. Jeg synes det er bedre begrep, siden partiet har en nasjonalistisk dagsorden og en populistisk stil.