Jakt, fiske og skogsdrift utgjør fortsatt en langt større fare for de fleste ville dyr enn global oppvarming, viser nye undersøkelser.
Hogst og branner etterlater ofte skogsområder tømt for ville dyr, men det samme gjør jegere mange steder.
I det sørlige Kina, Laos, Kambodja, Thailand og Myanmar er store skogsområder uten dyreliv, og tomme patronhylser og gamle snarer på bakken forteller hvorfor.
Forskerne kaller fenomenet avfaunisering, og foruten Sørøst-Asia er det særlig deler av Vest- og Sentral-Afrika, samt Mellom-Amerika som er hardt rammet.
Forskere har sammenholdt 163 studier som tar for seg hvilke effekter jakt og fiske har på 8.688 arter av rødlistede pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, fisker og virvelløse dyr.
Resultatet er entydig. Jakt og fiske, ofte ulovlig og uregulert, tar livet av flest dyr og påvirker 72 prosent av de undersøkte artene.
Først på sjuendeplass kommer klimaendringene, konstaterer forskerne. 1.688 av de 8.688 artene, rundt 19 prosent, påvirkes negativt av den globale oppvarmingen og dens følger.
Store pattedyr som hjort, antilope, bøffel, tapir og primater, er hardest rammet av jakt og er helt utryddet i enkelte deler av verden.
Bestanden av store pattedyr har i gjennomsnitt minket med 40 prosent i det tropiske skogbeltet, viser undersøkelsene.
Mest oppsiktsvekkende er forskernes funn i de intakte skogene. Dette er villmark som burde vært upåvirket, men i 52 prosent av disse områdene er det knapt store pattedyr tilbake.
Nasjonalparker og reservat er heller ikke trygge. Ulovlig jakt er et stort problem i 20 prosent av disse beskyttede områdene, slår forskerne fast i PLoS Biology.
De regionale ulikhetene er imidlertid store. I Canadas store skogsområder blir relativt få arter jaktet på eller utsatt for andre trusler, mens over halvparten av alle arter i Sørøst-Asia og det sørøstlige Brasil er hardt presset.
Dyrearter er ikke bare truet på land, men også i havet, viser en annen studie, gjengitt i Proceedings of the National Academy of Sciences.
Franske forskere har undersøkt bestanden av spekkhoggere i havområdet mellom Sør-Afrika og Antarktis, der det mellom 1996 og 2002 foregikk ulovlig fiske i stor stil. Resultatene viser en uventet effekt.
Spekkhoggere spiste ofte opp fisken som satt fast på linefiskernes kroker, og som hevn for dette drepte fiskerne mange spekkhoggere ved hjelp av skytevåpen og sprengstoff. Som resultat ble bestanden på dramatisk vis redusert fra 100 til 37 individer, og den har siden aldri hentet seg inn igjen.
Hvordan ulovlig fiske har påvirket bestanden av spekkhoggere i andre deler av verden, vet ingen, men eksempelet viser hvor sårbare arter i havet kan være.