Illustrasjonsbilde. Foto: Are Føli / NTB scanpix

Fredag den 22. mars streiket fem prosent av norske skolebarn mot en påstått klimakrise, og senere er det fremkommet en rekke påstander om at planeten dør om  ikke utslipp av CO2 dramatisk reduseres.

Fredag den 24. mai ble det streiket på nytt. Nødvendigvis er disse skolebarnas deltakelse i en debatt om klodens framtid slagordpreget, og mangler refleksjon. I Aftenposten fikk de streikende støtte av 25 «kulturpersonligheter» og akademikere. Det er vår påstand at deres innlegg ikke er basert på solide kunnskaper. Vi har følgende kommentarer til deres postulerte sannheter:

  1. «Menneskeheten står overfor en trussel uten sidestykke i historien». Nei, det foreligger ingen dokumenterte fysiske, kjemiske eller biologiske bevis eller eksperimenter som underbygger dette. Ei heller klimahistorikk.
  2. «Vitenskapen er utvetydig, vi er inne i en sjette masseutryddelse, og vi vil rammes av katastrofer om vi ikke handler raskt og resolutt». Nei. Hva gjelder klimaet, ble det bare i 2018 publisert rundt 500 vitenskapelige artikler som knytter klimaendringene hovedsakelig til naturlige variasjoner. Det er med andre ord faglig uenighet om endringenes opphav. Påstanden om en biologisk masseutryddelse støttes ikke av dem som registrerer utdøing av arter: Verdens Naturvernunion (IUCN).
  3. «Biologisk mangfold utraderes verden over. Havene våre forgiftes og forsures, og de stiger». Nei, de siste 500 år vet vi kun om 860 dyre-og plantearter som ble utryddet (IUCN). Utrydningstakten er på vei ned, og nesten ingen kjente livsformer er dokumentert utryddet de siste 10 årene. De aller fleste store pattedyr og fugler mennesket har utryddet, forsvant for noen titusener eller tusener av år siden. Forurensningene avtar i det meste av verden, og var mer alvorlig tidligere. Havets pH varierer naturlig: fra Stillehavet til Atlanterhavet, med nedbør i overflaten, årstidene, dypet og døgnet. Disse variasjonene er større enn noen menneskelig påvirkning på havet kan få til. Havets bufferkapasitet er nærmest uendelig, grunnet oppløste salter, og enorme mengder utfelt kalsiumkarbonat på havbunnen. Havnivå er meget komplekst. Lokalt (isostasi) vil det noen steder synke, andre steder heve seg – etter istiden. Jordskorpebevegelser (tektonikk) gir samme effekt. Det globale havnivået (eustasi) synes å være preget av en stabil havnivåstigning, og viser ingen tegn til akselerasjon.
  4. «Flom og ørkenspredning vil gjøre enorme landområder ubeboelige og føre til masse-emigrasjon». Det er ingen tegn til økte flommer globalt, og kloden har blitt 14 % grønnere de siste 30 årene. Det tilsvarer et areal med dobbel størrelse av USA. Moderne ørkenspredning er en myte, og Sahel har blitt grønnere. Verden har så langt ikke sett andre klima-flyktninger enn dem som drar fra kalde klimaer, til varmere land. Folk flykter fra korrupsjon, kulturell og religiøs undertrykkelse, krig og vanstyre.
  5. «Klimasammenbruddet er begynt. Det vil komme flere skogbranner, uforutsigbare ekstremstormer, økende hungersnød og tørke». Nei, det finnes ingen målbare parametere for noe klimasammenbrudd. Det meste av det vi registrerer av variasjoner er uttrykk for naturlige skiftninger. Ingen ting i naturen er stabilt – og det er dette vi observerer. Skogbrannene på kloden avtar, og det finnes ikke noe antropogent fotavtrykk på stormer og uvær. Dødsraten som følge av vær-relaterte hendelser har sunket med 98 prosent de siste hundre år. Til tross for en enorm befolkningsvekst øker menneskers gjennomsnittlige kalori-inntak, og det gjelder også den fattige del av verden. Det er flere grunner til dette, men kombinasjonen av høyere temperatur og mer CO2 i atmosfæren er én viktig faktor bak vår økte matvareproduksjon. Innovasjon er en annen. Veksten i matvareproduksjonen vil heldigvis fortsette.
  6. «Økosystemer vil kollapse, og tilgangen på mat og ferskvann vil bli svekket». Dette er dommedagspåstander, hvor empiriske kunnskaper peker i motsatt retning. Økosystemer rundt omkring på kloden synes å klare seg utmerket, det er derfor vi stadig kan skyte mer hjortevilt, høste av de store bestandene av torsk, sild og makrell, ser voksende hval- og isbjørnbestander, og flere pingviner i Antarktis. Skogene i de fleste land vokser i areal og med skogbiomasse. De fleste land forurenser mindre. Matvareproduksjonen øker. Der det finnes sult, er denne knyttet til fattigdom – som ofte skyldes politisk vanstyre og krigshandlinger. Flere og flere får tilgang til rent drikkevann.

Påstandene i oppropet fra de 25 «kulturpersonlighetene» og akademikerne kommer fra varme hjerter og brennende engasjementer, men mangler balansert naturvitenskapelig dokumentasjon, og synliggjør at kunnskap og kompetanse tilsidesettes. Hva de overser, er den rollen fossile energikilder har hatt for å bringe verdens befolkning ut av slit, sult og fattigdom. Vår velstand er basert på tilgang til rimelig energi. Samtidig har denne energien sørget for at mesteparten av verden har sluttet å hogge ned sine skoger. Når hval- og selartene i våre dager kommer seg etter en nesten utslettende fangst – som hovedsakelig skulle skaffe lys og varme – er det knyttet til rikelig tilgang til fossil energi.

Historien viser at dersom noe har en sterk moralsk stemme, er det våre fossile energikilder. Utviklingsland kjenner denne historien, og vil føre en politikk som sørger for at sulten, fattigdommen, slitet og urettferdigheten reduseres. De vil derfor fortsatt benytte olje, kull og gass. Det er realpolitikkens virkelighet.

Samtidig fremfører «de 25 kulturpersonligheter» sine framtidsvyer som er skremmende, med et økokrati overordnet folkevalgte organer. Dit vil ikke vi!

Professor Karl Inne Ugland, arbeider med sjøpattedyr ved Biologisk institutt ved UiO, professor Reidar Borgstrøm; har arbeidet med fersksvannsfisk ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Professor Willy Nerdal; miljøkjemi ved Universitetet i Bergen, Dr. philos Martin T. Hovland; hovedfag i meteorologi, Univ. i Bergen, doktorgrad fra Univ. i Tromsø (marin geologi, geofysikk og biologi), professor Gunnar Abrahamsen; forstkandidat ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) – nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Cand. real. Stein Bergsmark,; fysikk med kybernetikk hovedfag ved UiO, professor Ole Henrik Ellestad; hovedfag ved UiO i fysikalsk kjemi, forskningsleder for petrokjemi og raffinering i Statoil fra 1981, forskningsdirektør SINTEF (tidligere SI) og leder for divisjon for industriell kjemi, professor Rögnvaldur Hannesson (NHH); doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Lunds Universitet, Sverige, professor Jens Morten Hansen; PhD i stratigrafi og regional geologi fra Københavns Universitet, direktør for de danske forskningsråd, Ph.D. Göran Henriksson; Ph.D. i astronomi  ved Uppsala University, professor Ole Humlum; Ph.D fra Københavns Universitet, og har vært professor i fysisk geografi ved UNIS, Svalbard, Dr. Ing. Hans Konrad Johnsen; sivilingeniør i petroleumsteknologi ved NTH, doktorgrad ved University of Texas, professor Claes Johnson; Ph.D i anvendt matematikk, Morten Jødal; cand. real i biologi fra Universitetet i Oslo, professor emeritus Johannes Krüger; M.Sc. i geografi og geologi ved Universitet i København, professor Olav Martin Kvalheim; Dr.philos (Kjemometri), Kjemisk institutt, Univ. i Bergen, professor Nils-Axel Mörner; Ph.D. i Quaternary Geology med spesiell vekt på marin geologi, Stockholm Universitet, professor Elen Roaldset; dr. philos. fra Universitetet i Oslo (geokjemi, mineralogi, sedimentologi), førsteamansuensis Tom Victor Segalstad; Cand. real i mineralogi, petrologi og geokjemi ved UiO, Professor Einar Sletten; Dr.philos (biofysikalsk kjemi), professor ved Kjemisk institutt, Univ. i Bergen, Professor emeritus Jan-Erik Solheim; astrofysikker, Universitetet i Tromsø, Dr. phil. Kjell Stordahl; Cand. real (statistikk) ved UiO Dr. philos NTNU, har arbeidet i Telenor, og har bred forskningserfaring.