Professor Lars Gule, som selv har vært involvert i terror, etterlyser klarere skillelinjer mellom krigs- og terrorhandlinger i det norske lovverket.
I et innlegg i Dagbladet tar terrorforskeren og professoren fra OsloMet et oppgjør med norsk anti-terrorlovgivning.
Han skriver blant annet at «ikke alt IS har gjort er terror, og ikke alle som sluttet seg til gruppen har hatt til hensikt å begå terror. Derfor er det viktig med en nyansert og individuell tilnærming til fremmedkrigerne. Ikke minst gjelder det kvinnene som reiste til Syria».
Gule, som ble tatt med det kraftige sprengstoffet Semtex fra den palestinske terrorgruppen DFLP i Beirut på slutten av 70-tallet, går enda lengre i et intervju med Minerva.
– Jeg tror de fleste som har vært involvert i både Jabhat al-Nusra (en ytterliggående islamistgruppe med tilknytning til Al Qaida) og i IS, har deltatt i krigshandlinger. Men dette har vært «ordinære» kamphandlinger – mot regimet til Assad, mot rivaliserende militsgrupper og mot kurdiske styrker, sier Gule til Minerva.
Les også: Vi redder ikke sivilisasjonen ved å benekte at islam er hovedproblemet
Assad og regjeringsstyrkene
– Ser man på tallene for sivile drepte i borgerkrigen i Syria, viser seriøse (om enn problematiske) beregninger at IS står for noen tusen, i alle fall under titusen, mens regimet står for kanskje opp mot 200 000 sivile drepte.
– Da blir det tøv å si at når FSA (Free Syrian Army) vil tvinge fram regimeendring er det ok, mens hvis en terrorlistet gruppe vil det samme, så er det terror, mener Gule.
Har Vesten falt for IS-propaganda?
– Ja, i stor grad. Utvilsomt har en del blitt fascinert av brutaliteten til IS og latt seg rekruttere, fordi volden utgjør en slags katarsis eller mental renselse av en offerrolle, men alt tyder på at det store flertallet ikke har latt seg lokke av volden.
Les også: Lars Gule og Linda Noor er bekymret for «ekstremister» i kommentarfeltet til Resett