Det er klokt å sette seg inn i hva forskningen kan si før man gjør seg opp en mening om noe. Det er det forfatteren Torgeir Skorgen ikke har gjort før han skrev artikkelen Vårt antirasistiske immunforsvar i Aftenposten 4. juni.
For det første er det klart at det finnes raser, det vil si genetiske særtrekk som viser vår herkomst. Selv har jeg, for bare å nevne det, fått mitt DNA analysert av My Heritage, og for den beskjedne sum av vel 500 dollar fikk jeg vite at jeg er 91,8 prosent skandinavisk, 5,8 prosent finsk, 1,6 prosent irsk, skotsk og walisisk og 0,8 prosent amazonsk urbefolkning.
Les også: Urimelige rasistanklager mot det norske folk på NRK Debatten
Genetiske særtrekk varierer med rase: Let opp via Google Linda Gottfredsons Mainstream Science on Intelligence. Professor Linda Gottfredson fikk tilslutning av 51 fremtredende forskere til dette oppropet som var et svar på kritikken mot Herrnstein og Murrays bok The Bell Curve – mens bare noen få var uenige og ikke ville underskrive.
Hun viser at to grupper som har vært forfordelte og sett ned på, jøder og kinesere, uten tvil har høyere intelligens enn den vanlige amerikaner, normert til 100, mens afroamerikanere nå som i 1917 ligger ett standardavvik under, på 85, og latinamerikanere ligger mellom 100 og 85.
Hva jødene angår viser Wikipedia (Genetic studies on Jews) at de uten tvil er en rase med røtter i Midtøsten, og at de har høyere gjennomsnittsintelligens enn andre, er det ingen tvil om: Charles Murray har senere fulgt dem opp og kan vise at de, 0,2 prosent av verdens befolkning, vant 14 prosent av Nobelprisene i første halvdel av 1900-tallet, 29 prosent i annen halvdel, og 32 i de første årene av 2000-tallet.
Robert Plomin (intervjuet av New Scientist 25. mai i år) viser at omtrent alle personlighetstrekk er nesten bare bestemt av arv, ikke av miljø – det er derfor han har kalt sin bok om personlighet og arv Blueprint som vel betyr arbeidstegning, og som har undertittelen How DNA makes us who we are.
Det betyr at vi etter hvert vil kunne vise at flere og flere andre forskjeller folkeslag imellom skriver seg fra arv og ikke miljø. Ett trekk jeg har merket meg er den usedvanlig høye tilliten til andre som nordmenn påviselig har i dag og som de trolig også hadde i middelalderen slik drapssakene viser.
Skorgen tar for øvrig også feil når han påstår at grunnlovens jødeparagraf gjaldt rase – den gjaldt religion som vi ser av tilfellet Ludvig Mariboe: Han var jøde, ble døpt i voksen alder, og gjorde bra karriere her i landet. Hans barn ble inngiftet i prominente norske familier.
Skorgen har åpenbart lite kjennskap til den relevante forskningen. Jeg kan anbefale det jeg har nevnt og i tillegg Gregory Clarks bok The Son Also Rises som er kommet ut i den fine serien The Princeton Economic History of the Western World. Den serien inneholder mye som også har interesse for ikke-økonomer som meg.
Les også: Antirasistisk Senter beklager rasismeanklager mot tidligere Dagbladet-kommentator
Skorgen og jeg burde være enige om oppgaven som må være å finne frem til solid forskning og så legge den frem for folk enten vi liker dens konklusjoner eller ikke.
Det ovennevnte sendte jeg til Aftenposten, som, slik jeg ante, ikke ville trykke det. Noen overdreven kunnskapstørst eller kanskje sannhetskjærlighet har man ikke der i gården.