Omanbukta, Iran. Tankskipet Front Altair under slukningsarbeidet i Omanbukta. Oljetankeren som er eid av John Fredriksens rederi Frontline ble satt i brann i Omanbukta etter et angivelig angrep. Foto: Frontline Handout / NTB scanpix

I løpet av de siste ukene har seks skip blitt rammet i det trafikkerte Hormuztredet. 30 prosent av verdens oljeeksport går på skip i den trange leden.

For hendelsene i mai pekte USA på Iran som ansvarlig, noe de har benektet. Men selv om det finnes andre aktører med mulige motiv, vender mistanken seg mot regimet i Teheran.

President Trump pekte ut Iran som en hovedmotstander allerede under valgkampen. Og han fulgte opp med å trekke USA ut av atomavtalen inngått av forgjengeren Obama. Økonomiske sanksjoner har blitt innført som har rammet den iranske økonomien hardt. Trumps utnevnelsen av John Bolton som sikkerhetsrådgiver, ble heller neppe mottatt med glede i Iran.

Les også: Kan Bolton få sin krig med Iran?

Det har blitt spekulert i amerikanske militære angrep mot Iran, noe Bolton tidligere har tatt til orde for. Det er vanskelig å si hvor reell denne muligheten er. Trump har sagt han ikke ønsker amerikansk involvering i militære eventyr, og har også gjentatt det samme om Iran. Men uforutsigbarhet er samtidig en kvalitet han bruker bevisst, og det kan være noe som skaper usikkerhet blant iranske strateger.

Militært har Iran lite å stille opp med mot USA, så lenge sistnevnte ikke planlegger å gå inn med styrker på bakken. Hvordan skal de dermed avskrekke? Og det er her oljetransporten kommer inn. I tilfelle av en krig, vil Iran relativt enkelt kunne hindre skip å ta til kai innenfor Hormuzstredet for å laste olje. Det vil sende oljeprisen til himmels og ramme verdensøkonomien hardt.

Mest trolig er derfor angrepene vi har sett de siste uker, et forsøk fra Iran på å sende et signal om at de er villige og klare til å svare med en de facto oljeblokkade om de skulle bli angrepet militært.