Jeg er så drittlei dette homo-maset. Det går ikke en dag uten at man leser om et eller annet som omhandler homofile i nyhetene. Jeg har full forståelse for de homofiles kamp for toleranse og aksept for dem de er, men som Jan P. Syse så godt sa det i en annen sammenheng: Det får da være grenser!
Jeg er fullstendig klar over at det var straffbart å være homofil i Norge så sent som opp til 1972. Jeg mener også bestemt at man ikke skal diskrimineres på bakgrunn av seksuell legning, i hvert fall så lenge legningen er lovlig. Men nå kan det da vel ikke lenger være behov for å drive med markeringer hvor man skal stå frem som stolt homofil?
Les også: Flere i KrF er kritiske til at Ropstad ikke går i Pride-paraden
Seksuell stolhet
Hvordan noen kan være stolt av å ta den i toern, er for meg en gåte. Men greit nok, la gå – vær stolt over å være homofil. Det er helt greit selvsagt og helt sikkert til hjelp for veldig mange ungdommer som er usikre på sin egen seksualitet osv.
Men er det virkelig nødvendig å kringkaste denne stoltheten til alle og enhver til alle tider?
Man skulle tro at vi var kommet så langt i dag at det ikke skulle være nødvendig å marsjere i superlangbein-underbukse av lær i en barnehage, for å vise hvor normalt det er å være en som liker noe de fleste andre ikke liker. Hvorfor skal vi påtvinges å like noe som vi ikke liker? Folk får da drive med hva de vil på soverommet – det er en privatsak. Det meste av det som foregår på diverse soverom rundt om i det langstrakte land, verken bør eller skal offentliggjøres.
Den egentlige toleransen
Det er jo det som er den egentlige toleransen – at man forstår at folk er forskjellige, liker forskjellige ting og blir krenket eller støtt av forskjellige ting også. Det er ikke alle som synes det er så flott og fint å se homser og lesber som danser rundt i glorete kostymer i «Pride»- tog, eller hva det nå er man velger å kalle dette sølet.
Det aller merkeligste med de homofile er at de aller fleste av dem støtter opp om islam i Norge. Skjønner de virkelig ikke at alt disse menneskene ønsker å gjøre er å kaste dem ut fra en høy bygning? Snakk om Stockholmsyndrom i en ny forkledning!
Men siden dette nå er blitt spydspissen på politisk korrekthet sammen med det å mene at islam er en berikelse for det norske samfunnet, så finner vi feminister som Knut Arild Hareide fremst i slike tog. Her går altså en mann fra KrF rundt og vifter med regnbueflagg og roper slagord for toleranse og frihet. Han har enten misforstått totalt hva som står i bibelen eller også er han ikke mer kristen enn hva muslimene han også omfavner, er.
Plutselige forandringer
Det virker som Hareide og mange med han glemmer de som nå blir stående utenfor det «farverike» fellesskapet som på død og liv skal tvinges igjennom. Hva med alle de eldre, konservative sjeler som ikke forstår denne plutselige forandringen? For dem fortoner det seg som ikke lenge siden at homofili var synd. Nå skal man altså tvinge alle disse til å akseptere og respektere at to skjeggete menn med hårete brystkasser står og kysser hverandre som brudepar på trappa utenfor en kirke, viet av en kvinnelig lesbisk prest!
I dag er det slik at ei jente på 15 til 16 år blir en av de viktigste stemmene i en debatt som er uten fundament og relevans. At Greta Thunberg blir verdenskjent, er kun fordi det passer agendaen til de som står bak. Det samme ser vi når det gjelder homofile og islam. Men den som tror at de dermed skaper et mer inkluderende samfunn, tar skammelig feil.
Les også: Vi som ikke går i Pridetog
Splittelse
Det har aldri vært mer polarisering og splittelse i vestlige land enn nå. Verre skal det bli. Galskapen kan vanskelig stoppes. Så om man vil eller ikke, så tvinger det seg frem et globalistisk og flerkulturelt «farverikt» fellesskap, hvor det å være vestlig konservativ vil bli sett på som avvik.
Det å være heterofil i dag er nesten unormalt. Har man ikke prøvd seg som frimerkeslikker eller tubablåser, så har man ikke utforsket sin egen seksualitet. Det er jo så man nesten føler seg som en raring, fordi man ikke verken har kysset en mann eller har noen som helst interesse eller lyst til å gjøre så heller.
Noen ganger er jeg virkelig glad for at jeg ikke har så mange tiår igjen å leve.