Det bekrefter Justisdepartementet overfor NTB etter at SV-representant Lars Haltbrekken tidligere på dagen ba Stortingets presidentskap om å få stille et spørsmål til statsråden om saken ved stortingsmøtets slutt.
Haltbrekken sier at han nå har fått dette innvilget.
– Det har oppstått en akutt situasjon rundt pågripelsen og utsendelsen av Atefa Rezaia og hennes tre barn fra Norge til Afghanistan. Ved ankomst Istanbul flyplass har mor blitt akutt syk og returneres nå til Norge. De tre barna, hvorav den yngste er 16 år, har blitt skilt fra mor og forventes uttransportert videre til Kabul, Afghanistan, som planlagt. Barn uten omsorgspersoner returneres ikke fra Norge til Afghanistan, skrev Haltbrekken i anmodningen til presidentskapet om å få ta opp saken på kort varsel.
De to barna har aldri vært i Afghanistan, og den eldste broren har ikke vært der siden han var et lite barn.
Haltbrekken lurer blant annet på hvilken instans som har tatt beslutningen om å fortsette utsendelsen av de andre barna.
– Hvordan hjemles denne beslutningen om retur uten omsorgsperson, og er det tatt hensyn til at det i denne saken er etablert sterke menneskelige og humanitære hensyn som reflekteres i vedtaket?, skriver Haltbrekken i anmodningen til Stortingets presidentskap.
Ifølge Dagbladet har også Venstres Guri Melby bedt om at Kallmyr skal komme til Stortinget og svare på spørsmål om saken.
Den mye omtalte utsendelsen av moren og hennes tre barn på 22, 20 og 16 år ble midlertidig stanset på grunn av hennes helsetilstand. Barna befinner seg nå i Istanbul, mens moren er sendt tilbake til Norge.
– Hun gikk inn i en bevisstløs tilstand kort tid etter pågripelsen i Trondheim lørdag morgen klokka 5. Hun var fremdeles bevisstløs ved ankomst Istanbul, opplyser politiet.
Planen var at familien skulle sendes videre med rutefly til Kabul, men dette lot seg ikke gjennomføre siden moren ble syk.
I pressemeldingen uttrykker politiet forståelse for at dette har vært belastende for kvinnen og hennes barn, men mener det var riktig å forsøke å gjennomføre uttransporteringen, og at den har vært foretatt på en forsvarlig måte.
Politiets utlendingsenhet understreker at de på forhånd var kjent med at kvinnens helsehistorikk kunne medføre at hun går inn i en bevisstløs tilstand over en viss periode. De hadde derfor med en lege og en sykepleier ved pågripelsen og fram til familien ankom Oslo lufthavn for å mellomlande. På selve flyet var det også med en lege.
Politiet understreker at uttransporteringen av de tre barna ikke er avbrutt. To av dem er myndige, noe som gjør det mulig å gjennomføre en tvangsretur til Afghanistan.
Saken har engasjert mange, spesielt i Trondheim, hvor familien har bodd. Den er også løftet opp på politisk nivå, og både Frp, Venstre, KrF og Ap har varslet at de er villige til å reforhandle asylforliket i Stortinget.
Det er Venstre-leder Trine Skei Grande som har bedt om dette.
– Vi har en flertallsregjering i Norge. Hvis Høyre-regjeringen ønsker å reforhandle asylforliket, skal vi selvfølgelig snakke med dem hvis de tar kontakt, sier innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Masud Gharahkhani til Dagsavisen.
Samtidig gir han ingen signaler om at Ap ønsker en oppmyking av innvandringspolitikken.
Det gjør heller ikke Frps Jon Helgheim, som likevel er villig til å forhandle.
– Denne saken viser at det er rom for forbedringer i form av enda raskere saksbehandling og utsending ved avslag. Det er også rom for å gjøre terskelen for å få innvilget asyl, spesielt med permanent opphold, mye høyere, sier han til Dagbladet.
Mandag ba både SVs Lars Haltbrekken og Venstres Guri Melby om å få stille spørsmål om saken i Stortinget til justisminister Jøran Kallmyr (Frp). Lars Haltbrekken opplyser at han har fått dette innvilget, og at Kallmyr kommer mandag ettermiddag.
Abbasi-familien fikk midlertidig oppholdstillatelse i Norge i 2012 i all hovedsak fordi de ikke visste hvor far befant seg og ikke hadde noe mannlig beskyttende nettverk i Afghanistan. Da faren likevel dukket opp i 2014, kalte UNE tilbake oppholdstillatelsen siden de ikke lenger trodde på at familien ikke fikk kontakt med faren og kunne reise til Afghanistan.
Afghanistankomiteen mener det ikke er trygt for Abbasi-familien å returnere til Afghanistan.
– De yngste søsknene har aldri vært i Afghanistan, mens den eldste forlot landet som treåring. Derfor «returneres» de ikke. De deporteres til et samfunn som de ikke har forutsetninger for å fungere eller overleve i. Dette er på ingen måte forsvarlig og er et grotesk eksempel på at innvandringspolitiske hensyn trumfer barns rettigheter og menneskelige hensyn, sier komiteens leder Liv Kjølseth.
Lørdag kveld ankom familien Istanbul, og deretter skulle de videre med rutefly til Kabul.
Dette lot seg imidlertid ikke gjennomføre ettersom moren ble syk. Hun gikk inn i det Politets utlendingsenhet (PU) omtaler som en «bevisstløs tilstand» allerede ved pågripelsen i Trondheim lørdag morgen, og var fremdeles bevisstløs ved ankomst Istanbul.
PU understreker i en pressemelding at de på forhånd var kjent med at kvinnens helsehistorikk kunne medføre at hun går inn i en bevisstløs tilstand over en viss periode. PU hadde derfor med en lege og en sykepleier ved pågripelsen og fram til familien ankom Oslo lufthavn. På selve flyet var det også med en lege.
I Istanbul ble det vurdert at det ikke var medisinsk forsvarlig å transportere kvinnen videre til Kabul i hennes daværende tilstand. Søndag ettermiddag ble det besluttet å sende henne tilbake til Norge i et charterfly. Hun ankom søndag kveld, og følges nå tett opp av helsevesenet.
I pressemeldingen uttrykker PU forståelse for at dette har vært belastende for kvinnen og hennes barn, men mener det var riktig å forsøke å gjennomføre uttransporteringen og at den har vært foretatt på en forsvarlig måte.
PU understreker også at uttransporteringen av de tre barna ikke er avbrutt. To av dem er myndige, noe som gjør det mulig å gjennomføre en tvangsretur til Afghanistan.
Afghanistankomiteens generalsekretær Liv Kjølseth mener det ikke er trygt for Abbasi-familien å returnere til Afghanistan.
– Samtidig som sikkerhetssituasjonen forverres og stadig flere sivile blir skadd og drept, tvangsreturnerer Norge flere flyktninger til Afghanistan enn noe annet europeisk land. De yngste søsknene har aldri vært i Afghanistan, mens den eldste forlot landet som treåring. Derfor «returneres» de ikke. De deporteres til et samfunn som de ikke har forutsetninger for å fungere, eller overleve i. Dette er på ingen måte forsvarlig, og et grotesk eksempel på at innvandringspolitiske hensyn trumfer barns rettigheter og menneskelige hensyn, sier Kjølseth.
Hun peker på at det, ifølge Ifølge FN-organet UNAMAs rapport «Afghanistan – Protection of Civilians in Armed Conflicts», ble drept 3.804 sivile – inkludert 927 barn – i Afghanistan i fjor, flere enn noe annet år siden FN begynte å telle drepte og sårede i landet.
Afghanistankomiteen vil derfor ha full stopp i tvangsreturer til Afghanistan på grunn av den uforutsigbare sikkerhetssituasjonen.
Venstre-leder Trine Skei Grande ønsker en reforhandling av asylforliket nettopp etter at Abbasi-familien ble sendt ut av Norge.
Asylforliket ble vedtatt i november 2015 og var resultatet av en avtale mellom Frp, Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Forliket inneholdt en rekke innstramminger i asyl- og flyktningpolitikken.
Både Frp og KrF har stilt seg åpne for en slik reforhandling