Snu i tide, det er ingen skam å snu. Dette er en setning jeg husker fra fjellvettreglene jeg lærte som barn.
Men når er det egentlig for sent å snu? Når du står midt på vidda og stormen har kommet? Eller når du plutselig har funnet ut at du har glemt hodelykten hjemme og mørket senker seg over deg?
Når det gjelder politikk vil det å snu i tide ikke bare gjelde deg selv, men ditt folk og ditt land.
Jeg ser til England og Sverige og tenker – her er det for sent å snu. Det har gått alt for langt, stormen har kommet og lykten ligger hjemme.
Det er i Sverige, sier du. Ja, men med vår lange grense mot dette tapte land, og med Schengen avtalen som fremdeles gjelder, kan horder av mennesker ta steget over grensen – og vi kan ikke nekte dem å komme.
Hva så med vårt land? Hva med lille Norge? Er det for sent å snu?
Våre politikere har ikke engang begynt å innse at de har tatt feil. Eller de har innsett det, men akter ikke å gjøre noe med det. To sider av samme sak. Og det tar som kjent lang tid fra en innrømmelse til en snuoperasjon kan starte.
Det er to saker som trenger et dypt snitt av skalpellen. Den mest alvorlige gjelder mulitikultur-eksperimentet.
Etter å ha deltatt på en høyst minneverdig sesjon i går i Drammen ligger beviset rett foran nesa på våre politikere og media, men de ønsker ikke å ta i det med en ildtang.
Når horder av våre uintegrerte står og roper Allah u Akbar mens politiet står med flakkende blikk og håper at jorda skal åpne seg, og radden klynger seg sammen i skrekk og håper på det samme, skjønner man at det faktisk kan være for sent også for vårt bitte lille land.
Når de uintegrerbare over føder etniske nordmenn vil det kun ta en generasjon før vi blir i mindretall i vårt eget land og at Allah u Akbar vil bli nasjonalsangen. Men selv om man skulle tro at slik basis kunnskap i matte burde være det minste vi kunne kreve av våre politikere, ser de ikke at det faktisk snart er for sent å rette opp deres feilslåtte eksperiment.
Pensjonsfondet, oljefondet eller hva man skal kalle det, «kjært barn har mange navn» er snart oppbrukt. Det er nesten slik at jeg har lyst til å kalle inn luksusfellen for å få stanset sløseriet våre folkevalgte holder på med. Vi har ikke råd til dette lenger!
Det er ikke bare milliardene de sløser ut på integreringsprosjekter til folk som overhodet ikke har noen intensjon om å integrere seg, men også sløsingen som foregår på klima planet.
Verden er i ferd med å gå under!
Dommedagsprofetiene som kom på nittitallet med Al Gore, han med fredsprisen, holdt ikke stikk. Snøen fortsetter å lave ned, og mitt barnebarn som kun er fem år opplever å kunne gå på ski om vinteren hele 20 år etter at Al Gore sa at dette ikke ville være mulig.
Like vel fortsetter politikerne å støtte seg til denne dommedagsbløfferen og suger til seg alle nye dommedagsprofetier han kommer med.
Vannet har ikke steget en cm en gang, lenge etter at alle små øyer skulle ha ligget under vann.
Les også: SIAN-aktivister hetset av rasende muslimsk mobb under demonstrasjon
Isteden har klimahysterikerne funnet en ny måte å skulle holde alle voksne i ørene på slik at klima-avlatet fortsatt vil bli betalt inn. De gjør som Hitler og skyver barna foran seg.
Småbarn som knapt har gått et år på skolen gråter seg i søvn om natten fordi de er redde for at jorda skal gå under mens de sover. Ei 15 år gammel jente setter dagsordenen i FNs klimapanel da de gamle gubbene er redd for å virke gamle?, i møtet med Greta.
Miljøpartiet De Gale fosser frem på meningsmålingene mens AP, Sv og V lurer på hva i all verden det var som gikk galt. For det var jo DE som satte i gang det hele og nå bare skulle lene seg tilbake og vente på innhøstingen av stemmene.
Vel, de som nå er stemmeberettigede er de som vokste opp med denne indoktrineringen av at verden snart går under. De har skremt dem så voldsomt at de søker seg til det mest ekstreme i et forsøk på å stanse undergangen.
En undergang som har blitt varslet år på år uten at noe har skjedd. Men i motsetning til eventyret om gutten som ropte ulv, ulv – klarer våre politikere på en eller annen måte å holde trykket oppe når det gjelder klimahysteriet.
Mens «klimafornekterne» på den ene siden har sluttet og sloss, og nå mer rister på hodet i avmakt – har en ny generasjons klimahysterikere vokst opp. Klare til å overta stafett pinnen.
En ting har derimot klimahysterikerne rett i. Verden er i ferd med å gå under. Ikke pga klimaet men pga vettløs innvandring.
Og klimaet når det gjelder politikken er på kanten av stupet.
Så møtes da de to til slutt, i en omfavnelse av pengesløsing og tapt generasjon.
Måtte Gud se til oss alle i nåde.
Ellen Due Brynjulfsen, leder i Selvstendighetspartiet.