Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse
annonse

Åjda, nå brukte jeg et litt omskrevet munnhell i tittelen, og så kommer jeg jo faktisk til å krenke halvparten av Norges befolkning.

Unnskyld, kvinner, for krenkelsen. Med «hver mann» mener jeg selvsagt «hvert menneske». Man skal være ytterst forsiktig i vår tid med hva man skriver, for det står en hel hær av krenkede mennesker klare til å fortelle hvor vondt det er når noen helt uforvarende og utilsiktet har kommet til å tråkke dem på tærne, eller truffet et sårt punkt som personen gjerne kan føre tilbake flere slektsledd.

For eksempel er det mange som blir dypt krenket av at noen bruker fargemidler til å lage mørk hud.

annonse

Det er åpenbart fryktelig vondt å oppleve for noen. Ikke fordi de selv har noen erfaring med slik fargelegging, men fordi det var noe som skjedde i filmindustrien for nesten hundre år siden, og av en eller annen grunn fører dette til assosiasjoner som gjør det nesten uutholdelig for noen å se mennesker med brunfarge i ansiktet. Det gjør tydeligvis veldig vondt, og kan ikke kalles annet enn grov rasisme.

Les også: Misjonærer malte ansiktet svart for å lære barna om Kongo: – I beste fall tankeløst, sier Antirasistisk Senter

Selv en av Espen Eckbos karakterer, som ellers er en meget godslig og sympatisk type må nå slettes fra Eckbos repertoar, fordi noen har tenkt over at det er brukt ansiktsmaling, så da er det selvsagt dypt rasistisk og krenkende.

annonse

Man er visst ikke et ekte nåtidsmenneske dersom man ikke kan påberope seg å ha blitt grovt krenket i mediene, eller enda bedre, man har reagert fryktelig sterkt på vegne av andre som man mener må ha blitt grovt krenket. Og etter at Charles Hebdo har publisert en satirisk tegning, der klitoris er erstattet med en fotball, som en kommentar til kvinnenes fotball-VM, har plutselig en hel del kvinner sluttet å være «Je suis Charlie Hebdo», for det får da være grenser for hvor mye man skal tåle selv fra et satirisk tidsskrift. Det får holde lenge at kvinnene stilte seg solidariske da et stort antall i redaksjonen i Charlie Hebdo ble myrdet, men det er jo bare bagateller når de begynner å være satiriske mot kvinner!!

Da er de blødende og maltrakterte likene fort glemt, for det må jo anses som bagateller når de frekke folkene begynner å karikere fotball-VM for kvinner? Skjønner de virkelig ikke hvor utrolig upassende det er? Her er kvinnene i ferd med å begynne å ta igjen mennene innen en idrett der menn inntil nå fullstendig har dominert, og så kommer Charlie Hebdo her og kødder med fotball-VM?

Alle må jo skjønne hvor lite noen drap på Charlie Hebdo-redaksjonen betyr i forhold til å lage satire over kvinner? Nei, la oss alle nå erklære at «Je ne suis plus Charlie»!

Jeg er ikke lenger Charlie, og fort glemt er de kalde likene. Og selv spør jeg meg: Hva kan det skyldes at man opplever dette som litt makabert?

Les også: Nye drapstrusler mot Charlie Hebdo

Til slutt et lite skråblikk på kvinner som stiller opp offentlig ikledd truse med blodige underliv. I deres egne øyne er det sikkert en naturlig konsekvens av stortingets vedtak om at såkalt fosterreduksjon at norske kvinner nå vil finne frem strikkepinnene og stikke seg selv til døde med dem. Men så er dette altså bare en bagatell av en endring. Disse abortene har alltid har blitt foretatt etter uke 12, og skal nå sidestilles med alle andre aborter etter uke 12, og derfor godtas i nemnd.

Dette er en minimal tilpasning av abortloven til noe som ikke ble et alternativ før i 2016. Det kommer til å gjelde et bittelite fåtall kvinner, og betyr en tilpasning til alle andre land i Europa. Hittil har man godtatt at aborten ble innvilget før uke 12, men utført etter uke 12. Det burde være åpenbart for alle, at den tidligere praksisen ikke er i overensstemmelse med abortloven, der selvbestemt abort kun gjelder til og med uke 12. Men for en stor del norske kvinner, er altså dette grunn til å ta frem de aller største, mest blodige og makabre skremmebildene. De ser nå for seg tragiske dødsfall som en følge av at norske kvinner nå kommer til å finne frem strikkepinnene og maltraktere seg selv til døde.

Jeg kan ikke si annet at jeg gremmes. Hvor sannsynlig er det at dette kommer til å bli følgen av denne minimale justeringen av abortloven?

annonse

Sannsynligheten er ytterst liten for at det kommer til å medføre noen endring overhode. De mest fanatiske kvinnene påstår at det er en ydmykende, vond og traumatiserende opplevelse å legge frem sin sak for en nemnd. De som har innsikt i saken, sier at nemnden består av svært forståelsesfulle og empatiske mennesker, som til fulle forstår kvinnenes situasjon, og bare ytterst sjelden går mot kvinnenes ønsker.

Les også: Marie Simonsen kaller abortinnstramming «skammelig», følgerne mener det er «fascisme»

Men hva i all verden betyr realitetene når kvinnene kan lage fullt drama omkring sin vonde og vanskelige rolle som et menneske som bærer frem og føder barn? En del kvinner ser nesten ut til å mene at det er en grov krenkelse og urettferdighet mot kvinner fra naturens side at det faktisk er de som bærer frem barna! Er det ikke nesten som om naturen både er rasistisk og krenkende? Både mot kvinner og mot fargede?

Hvor er stoltheten over sin egenart og sin tilhørighet? Ser enkelte mennesker utelukkende på seg selv som ofre?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon