Abbasi-familien er tilbake i Norge igjen etter å ha blitt forsøkt tvangsutsendt til Afghanistan. Politiets utlendingsenhet (PU), som står bak denne ekstremt dyre farsen, burde selv stå ansvarlig for de 3 millionene dette tullet kostet.
PU sjekket på forhånd om Afghanistan ville ta imot Abbasi-familien, og de skal ha fått et positivt svar på det. Men så ombestemte Afghanistan seg uvisst av hvilken grunn og det hele endte dermed opp med at PU måtte leie inn et luksuriøst privatfly til 870 000 kroner for å få familien tilbake til Norge igjen. På toppen av det hele så var moren bevisstløs på hele turen til Istanbul og ble derfor av helsemessige årsaker returnert til Norge mandag.
For en gjeng med amatører som jobber i PU! Hvordan er dette i det hele tatt mulig? Det er jo en skandale av dimensjoner. Skal man først sende noen ut av landet, så må det da gjøres på en skikkelig måte. Det første man gjør er selvsagt å forsikre seg om at landet man sender personene til vil ta imot dem, ellers er det jo ikke noe vits i.
Molboene i PU burde personlig betale tilbake disse pengene som de ved sin komplette udugelighet har stjålet fra de norske skattebetalerne. Abbasi-familien må enten få være i Norge eller også sendes ut på en skikkelig måte. Dette hører ikke noe sted hjemme verken ovenfor de menneskene det gjelder eller utgiftene dette har medført.
Les også: Abbasi-familien og medienes plutselige interesse for kostnadene i utlendingsforvaltningen
Familien har bodd i Norge i 7 år og fikk ikke et endelig avslag på sin asylsøknad før nå. Det blir for dumt. Hvis man ikke klarer å komme med et avslag før det har gått så mange år, så er det ikke menneskene som forsøker å komme til Norge det er noe feil med, men systemet. Det skulle være rimelig enkelt å i løpet av kort tid avgjøre hvorvidt en søknad om opphold skal kunne godkjennes eller ikke. Men så lenge en hvilken som helst asylsøker kan bruke ankemuligheter i det norske rettsvesenet til å dra ut tiden, så blir det hele alt for dyrt og i tillegg for dumt.
Det menneskelige aspektet her er også en viktig faktor. Når man har bodd i Norge i 7 år, så har man fått venner og blitt en del av det lokalsamfunnet man har bodd i. Det er ikke rart det blir demonstrasjoner mot å sende ut noen som allerede oppfattes som bosatt. Nordmenn har også en tendens til å være ganske så naive og godhjertede i situasjoner hvor det kanskje ikke er det lureste man gjør. Men slik er vi. Så da blir det som det blir.
På den ene siden får man en gruppering som ønsker at loven skal følges og at de av asylsøkerne som får avslag skal sendes ut med umiddelbar virkning. På den andre siden så har vi de som ønsker at de av asylsøkerne som allerede har bodd årevis i Norge, skal få bli, uavhengig av om de faller inn under kriteriene for lovlig opphold eller ikke. Det er derfor asylinstituttet ikke fungerer.
For hvis man skal kunne åpne opp for at mennesker som føler seg politisk forfulgt i diverse land av diverse årsaker, skal kunne søke om opphold i Norge, så må saksbehandlingstiden kuttes dramatisk ned. Vi kan ikke la folk være i mange uker på asylmottak før de må ha fått svar på sin søknad. Slik asylinstituttet fungerer i dag så er det et utrolig kostbart og et svært lite effektivt verktøy for å hjelpe folk som faktisk er i reell nød.
Når man på toppen av det hele har en utlendingsenhet i Politiet som er totalt ubrukelige, så er konklusjonen krystallklar:
Asylinstituttet må nedlegges!