President Trump. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB scanpix
annonse

New York Times rapporterte i natt norsk tid at Trump «beordret angrep mot flere iranske mål», men at han deretter trakk ordren tilbake. Det ble toppsak i samtlige norske medier. Men var historien ledd i en informasjonskrig fra Det hvite hus, rettet mot Iran, snarere enn en faktuelt riktig beskrivelse av hva som skjedde?

Fox News har i skrivende stund ennå ikke referert eller slått stort opp den tross alt oppsiktsvekkende artikkelen i NYT. Det er bemerkelsesverdig i seg selv. For det er en god historie, uansett opphav.

Trump har i lang tid vært klar over at nære rådgivere ønsker en konfrontasjon med Iran. Og han har kommentert dette offentlig og sagt spøkefullt at han selv plutselig er å regne som moderat. Han har også kommet med flere avdempede kommentarer rettet mot de iranske lederne. Angående Iran snakker vi ikke i samme grad om at Trump får en sak i fanget, slik han fikk med det angivelige kjemiske angrepet i Syria i 2017, hvor han svarte med å skyte 59 kryssermissiler.

annonse

Les også: Trump får private råd fra Fox News anker Tucker Carlson: Unngå krig med Iran

Operasjonen skal allerede ha vært på et tidlig stadium da den ble avblåst, med fly i lufta og skip i posisjon. Ifølge NYTs kilder hadde Trump godkjent angrep på en håndfull mål, som radarstasjoner og rakettbatterier.

– President Trump godkjente militærangrep mot Iran til gjengjeldelse for nedskytingen av en amerikansk etterretningsdrone, men trakk godkjennelsen tilbake torsdag kveld, opplyser en ansatt i Trumps administrasjon, ifølge NYT.

Ingen i Det hvite hus eller Pentagon har kommentert saken overfor New York Times. Men de skriver samtidig helt eksplisitt at «ingen bedt om at artikkelen holdes tilbake».

Dette kan være New York Times egen måte å indikere at de her mistenker at historien kan være plantet hos dem. For det er flere mulig motiv president Trump og hans rådgivere kan ha for å ville skape et inntrykk av at presidenten selv var svært nær ved å gjennomføre et angrep.

Det viktigste motivet er å skremme Iran. Hittil kan man ha fått et inntrykk av at Trump ikke ønsker krig, og er villig til å strekke seg langt for å unngå det. I går sa han blant annet dette om dronenedskytingen:

annonse

– Jeg synes det er vanskelig å tro at det var med vilje.

– Jeg har en følelse av at det var en feil begått av noen som ikke burde gjort det.

I så fall kan iranerne tenke at de har større spillerom. Men dersom Trump er lettere på avtrekkeren, kan de føle seg tvunget til større forsiktighet for ikke å gi de mer krigslystne i Trump-administrasjonen bedre argumenter på hånden.

Les også: Kan Bolton få sin krig med Iran?

Trump må selvfølgelig også sende signaler internt i sin egen administrasjon. Til sine egne burde han ikke ønske å signalisere at han er lettere på avtrekkeren enn han faktisk er. Men en «falsk og plantet» historie i NYT oppnår begge deler. Det sender et signal om at det var nære på, eller skaper i det minste tvil og usikkerhet i Iran, og samtidig vil Trumps egne nære rådgivere vite sannheten – dersom den da avviker fra det NYT skrev.

Min egen magefølelse er at historien i New York Times ikke er en helt korrekt beskrivelse av hva som faktisk foregikk. Det fantes helt sikkert planer for hvilke mål som skulle angripes, og det var helt sikkert også noen som hadde utarbeidet en tidslinje. Men at det utarbeides alternative reaksjonsmåter etter en såpass alvorlig hendelse som å skyte ned en drone til 130 millioner dollar, er helt å forvente. Men det betyr ikke at presidenten selv ga en ordre om det, som senere ble trukket tilbake.

En krig med Iran, selv et begrenset angrep, vil ha uforutsette konsekvenser, potensielt temmelig store. Og det er det så langt ingen indikasjoner på at Trump ikke forstår. At han dermed skulle handle overilt på nedskytingen av en drone, sammenfaller ikke helt med den realpolitiske linjen Trump har fulgt til nå med standhaftighet.

Reuters rapporterer nå også at Trump gjennom sendebud i Oman skal ha advart Iran om at et angrep var nær forestående. Iran og USA har ikke diplomatiske forbindelser, og samtidig som Trump angivelig advarte om et planlagt angrep, skal han også ha formidlet at han var imot krig og at han ønsket samtaler med Iran.

Mye tyder på at Trump-administrasjonen driver et komplekst spill opp mot Iran. Dette er forfriskende sammenliknet med den utenrikspolitikken USA drev før Trump overtok i 2017. Den gang var det et mye mer fastlåst spill man gjennomførte i konfliktsituasjoner hvor man i mye større grad stilte ultimatum som man deretter låste seg fast til for ikke å miste ansikt. Eller man la ned røde streker i sanden, og trakk seg deretter, slik Obama gjorde opp mot Syria i 2013. Og det USA selv lot seg styre av i sin påbegynte harde linje, var påståtte «verdier» som skulle forsvares.

Trump er en langt mer bevegelig realpolitisk aktør. Han er resultatorientert. Og virker selvsikker og med kontroll.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.