I perioden 23. mars – 1. september 2011, perioden fra Dagsrevyens første omtale av det som skulle bli en langvarig og blodig krig, og, rundt regnet, til Norge/Vestens krigføring mot landet blir offisiell.
Offisiell på den måten at USA/EUs og dermed Norges sanksjoner mot landet har blitt innført (gradvis fra april) og at USA, Storbritania, Tyskland og Frankrike 18. august offentliggjorde et krav om at Syrias president bør gå av. Deretter ble krigen trappet opp med flere sanksjoner og støtte til (flere) væpnede opprørere.
Hva er typisk for Dagsrevyens dekning?
Min granskning konkluderer slik (revyene for 2, 9, 16, 25, 30, og 31. juli var utilgjengelige. Så de fikk jeg ikke tatt i betraktning):
1. Mangel på kildehenvisning/kildekritikk og ukritisk bruk av videomateriale. Påstander som dette formidles uten å oppgi kilder: «Syriske sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demonstranter i dag, seks mennesker ble drept» (Dag Bredvei 23. mars). «I Syria ble minst 17 mennesker drepne da tryggingstyrker skaut mot flere tusen demonstranter i byen Deraa» (Eyvind Molde 8. april).
«Syriske tryggingstyrker skjøt med skarpt mot demonstranter i Homs……Fire skal ha blitt drept» (Ingvild Bryn 19. april).
«Tapstallene stiger etter at sikkerhetstyrker har skutt med skarpt mot fredelige demonstranter i hovedstaden Damascus og i flere andre byer i dag» (Bredvei 22. april).
Men demonstrantene var slett ikke bare fredelige. For på dette tidspunktet hadde mange allerede meldt om vold, inkl drap på politifolk, hvilket Dagsrevyen tier om. To eksempler: «Continued protests in Syria claim lives of seven police and four protesters, and result in burning a courthouse and Baath Party HQ in Daraa» (Israel National News 21. mars):
«Violent protests spread in Syria» (Financial Times 27. mars)
«Syriske grupper infiltrert av utlendinger gikk løs på offentlige bygg etc», fra norske Elisabeth Rehoorsts innlegg i Klassekampen 5. januar 2017 om demonstrasjoner i Syria i denne perioden. Rehoorst er Syriakjenner, har første hånds-kilder i Syria, og har bl.a. skrevet boka «Syria en personlig fortelling». Men også Rehoorst forties av NRK, i likhet med Eva Thomassen, Vanessa Beeley og andre Syriakjennere som har vært i Syria under krigen.
22. april sier så Martin Fjørtoft at opplysningene ikke lar seg bekrefte av uavhengige kilder. Allikevel fortsetter Dagsrevyen samme praksis, altså uten kildehenvisninger, i ukene og månedene som følger: «Politiet skjøt med skarpt inn i folkemengden» (Bredvei 25. april). «Over 60 drept i Deraa i går» (Bryn 30. april). «Fire drept og mange såret…..for soldatene skjøt mot flyktningene» (Berit Rekaa 14. mai). «Over 1600 mennesker har tatt seg ut av Syria (til Tyrkia) de siste dagene. De flykter fra myndighetenes voldsbruk» (Henning Carr Ekroll 9. juni). «I Syria er 1400 demonstrater drept og omlag 10 000 arrestert» (Bredvei 4. juli). «Massakrene i…….Hama» (Arnt Stefansen 1. august). «Den blodige nedslaktingen av sivile fortsetter» (Nina Bull Jorgensen 4. august). «Få timer seinere fyrte Assad igjen løs på sitt eget folk og får stadig mer blod på hendene» (Bull Jørgensen 7. august).
Her noen eksempler på ukritisk bruk av videoer: «tryggingstyrker skaut mot flere tusen demonstranter i byen Deraa». Dette sa Eivind Molde på Dagsrevyen 8. april 2011 til tross for bilder som tvert i mot viste sivilkledde som skyter. «Dette er bilder som er tatt i den syrisk byen Dera i natt fra» (Carr Ekroll 26. april om svært uklare og mørke bilder som kan ha blitt tatt hvor som helst).
2. Mangel på kunnskap og interesse for hvem opprørerne/demonstrantene er og hva de vil. «Demonstrantene krev demokratisk reformer i Syria». Molde 8. april uten å si noe om hva slags «demokratiske» reformer opprørerne krevde. I dag er det kjent at de krevde sharialovgivning og løslatelse av jihadistfanger, såkalt politiske fanger. Ja, det siste kom også fram av nevnte artikkel fra Israel National News. «Vi har ikke sett så mange i gatene som vi så i Egypt og Tunisia, kanksje bare titusener, kanskje bare hundre tusen av Syria 22 millioner innbyggere. Så enten betyr det at flertallet ikke ønsker et regimeskifte eller ikke våger å gå ut» (Odd Karsten Tveit 26. april).
«Hvordan vet vi hva som egentlig skjer når bilder og informasjon derfra ofte har ukjent opphav» (Atle Bjurstrøm 10. mai)? «Dette er selvfølgelig et problem, men det er det vi har…………..og de scenene vi ser ser jo ikke helt bra ut» (Sidsel Wolds svar). «Har du inntrykk av at mange støtter demonstrantene» (Nina Owing 14. mai). «Det vet ikke syrerne selv………………om de ønsker islamisme eller demokrati» (Åsne Seierstads svar). «Vanskelig å vite hva som har skjedd,,,, situasjonen er uoversiktlig» (Eva Christine Hyge 12. juni).
«Vanskelig å vite», så hvorfor er Dagsrevyen ellers så skråsikre?
3. Påstander om at journalister ikke slipper inn i Syria blir motsagt av: «Åsne Seirstad, du klarte å komme deg inn og kom nettopp ut igjen» (Owing 10. mai). «Syriske myndigheter har slått hardt ned på journalister som dekker motstanden mot regimet» (Bredvei 4. juli).
4. Positive/nøytrale karakteristikker om opprørerne, eller terroristene som vanlige syrere kaller dem: fredelige, den folkelige oppstanden, demokratibevegelsen, opposisjonen og demonstrantene «som ønsker reformer, frihet og et bedre liv» (Wold 14. mai).
5. Negative/fordømmende karakteristikker som «regime» og «diktaturet» om motparten, Syrias myndigheter: «Som andre diktatorer før ham hevder presidenten at uroen skyldes en utenlandsk konspirasjon» (Peter Svaar NRK 30. mars. I dag er det stadfestet at det var en slik konspirasjon). «Sikkerhetspolitiet gikk hardt til verks» (Bredvei 15. april). «Landets autoritære leder» (Fjørtoft 22. april). «Et veldig undertrykkende regime, en politistat…………også et veldig korrupt regime (Wold 10. mai) «Det syriske regimets brutale aksjoner» (Jarle Roheim Håkonsen 8. juni). «Syrias brutale regime» (Bull Jørgensen 18. august).
6. Større tiltro til hva opprørerne sier enn hva syriske myndigheter sier, der Peter Svaars tidligere nevnte uttalelse fra 30. mars er typisk. Når NRK unntaksvis nevner tap på regjeringssiden er det med tvil/ironi som dette: «Videobildene viser tilsynelatende ubevæpnede demonstranter som blir skutt på åpen gate. Men statlig syrisk fjernsyn har en helt annen fremstilling av det som skjedde: I dag ble det begravet 15 personer fra hær og politi som i går ble drept av ekstremistgrupper i Syria…………Men mobilbildene på Internett forteller historien om et regime som er villig til å betale prisen for makt med med sitt eget folks blod» (Henning Carr Ekroll 26. april).
Så hva kan man slutte av dette? Noe som ligner på konklusjonen etter en tilsvarende granskning jeg gjorde av Dagsrevyens Libyadekning i en kritisk periode: «I beste fall var NRK naiv/ukritisk ift til hvilke krefter som var i sving, nærmere bestemt…..viste (de) liten interesse for å finne ut av hvem opprørerne var, hvem som var deres støttespillere osv. Dagsrevyen overså også en rekke faresignaler. Så på meg virker det som om de på forhånd hadde bestemt seg for hva slags historie de ville ha».
Les også: Dagsrevyens naive dekning av Libya-opprøret i 2011
Rune Ottosen, professor i journalistikk, sine konklusjoner i denne undersøkelsen ligner på mine.
«Belinda Rudsengen har i en masteroppgave om Syria-krigen dokumentert at norske medier er dårlige til å håndtere slike komplekse folkerettslige spørsmål».
Denne tendensen bekreftes også i en nyere undersøkelse, som riktignok fokuserer på Russland. «Norsk mediedekning av Russland er ensidig og nesten karikert………ligner på norsk utenrikspolitikk, ifølge rapport fra Nordisk Journalistcenter».