Unnskyld meg for denne provoserende overskriften. Men poenget må frem. Jeg tenker på dagens håpløse politikere, ja jeg mister nær troen på demokratiet.
Hvordan i all verden er det blitt slik. Eller har det alltid vært slik? Demokratiet selv er nok stort sett det samme, det er nok heller selve «innholdet» som er problemet, utviklet gradvis av politikerne selv. Sterkt akselerert etter oljens komme. Samt av de mange fremmedes inntrengning.
Ragnar Larsen publiserte en glitrende kronikk på document.no den 7/6/19 under et NTB Scanpix billede av to oppblåste damer fra regjeringens budsjett-konferanse for 2020, på Hurdalsjøen Hotel nylig. Kronikkens overskrift var «Statens sløseri må stanses». Den gikk på langt mer enn de skandaløse U-hjelp og Bistands-industriene, lenge tilnærmet uten grenser. Med en Hjelpe- og Lobby-industri knapt til å stanse, en humbug opprinnelig satt i system av Ap. Godt hjulpet av KrF folk som Bondevik og Hareide.
Kun eksempelvis: Vår miljøminister Ola Elvestuen (V) presterte nylig i VG å forsvare våre milliarder, ja, jeg gjentar milliarder, til regnskogen i Amazonas angivelige beskyttelse. Det til tross for at hans motpart Ricardo Salles, miljøministeren i Brasil, beskrev pengene til ingen nytte. Disse våre selvgode statsråder innrømmer selvsagt intet, selv om halve baken henger bar. For Salles påpekte at avskoging gjennom Amazona-fondets kontrakter aldeles ikke hadde minket, at våre 8,3 milliarder over de siste 10 år (lille Norge som desidert største donor, Tyskland neste størst med bare 246 millioner…) hadde vært grundig studert, og synliggjorde: «dårlig rapportering av resultater, kontrakter inngått uten konkurranse (…) og høye lønninger…»
Les også: Brasils miljøminister: – Norges milliardbidrag i Amazonas-fondet er bortkastet
Men til politikernes forsvar anførte Elvestuen, ikke uventet, at vår lokale konforme ambassade ikke rapporterte tilsvarende…
Hvorfor denne vanvittige ødslingen?
Gjelder det bare å bli kvitt oljeformuen snarest mulig – eller har «godhets-apostlene» helt fått forrangs-rett foran sunn fornuft og nøkternhet?
Rapporteringen om Norges andre giver-aktiviteter (inkludert FN-relaterte saker) er neppe bedre, det gjelder mye korrupsjon samt «selvtekt» det vil si en enorm grad av tillatt sløseri over hele linjen. Erik Solheim er et godt eksempel. (Når vi ser bompenge-opprøret som treffer småfolk direkte på pungen er det peanøtter i forhold til statens enorme sløseri og uforstand. Og deri ligger forskjellen, vi lever i nær total uvitenhet om realitetene, om feil-prioritering fra en arrogant maktelite som sløvt eller bevisst misbruker sin rolle og makt. Men som tyner oss andre for relative småpenger – mens milliardene får flyve. Våre tillitsvalgte har ikke beina på bakken en gang, de og byråkratene lever sine egne karriereliv og lukker øynene til misbruk og korrupsjon. For det lønner seg å være konform… Riksrevisjonen ser kun på bilag, ikke på realitetene, ikke på resultatene, ei heller analyserer de konsekvensene). For dette er gutteklubben grei.
Les også: Norge gir mer støtte til vern av Brasils regnskog
Men det aller verste er innvandringspolitikken som Larsen korrekt beskriver ikke bare som dødelig og landssvikende, men både uhyggelig kostbar og forfeilet. Her er det snakk om et par hundre milliarder i året, og det uten hensyn overhodet til virkningen og kostnadene forbundet med inntrengernes forbrytelser og skadeverk. Samt oss uten å kunne diskontere den fryktede fremtiden. Hva vi ser er at politikernes særinteresser går foran folkets velferd, at deres private tildels skjulte oppfatninger går foran fedrelandets grunnleggende behov. At de politisk tildekker realitetene rent så glatt.
Les også: Elefanten i statsbudsjettet: Her er tallene for hvor mye innvandringen koster hvert år
Slik kan vi konkludere samtidig med at bompenger handlet verken om veifinansiering eller miljø, men om statens manglende prioritering samt kontroll med samfunnets fellesmidler. Slik fikk vi endelig de «gule vestens» misnøye opprør uttrykt også i Norge. Og jeg sier, på høy tid; en stopper må settes for all denne galskapen som myndighetene tillater og som riksmediene er på lag med. Utopisk er det at vårt nåværende Storting bestemmer verstingen NRK nedlagt og/eller at skjevheten raskt korrigeres. Best da gjennom et tilsvarende nytt grasrot protestparti, nemlig «Folkeaksjonen for NRKs nedleggelse».
Det er ubegripelig at en såkalt borgerlig regjering tillater et slikt NRKgufs fra Sovjet fortsatt å få virke, sågar som vår selveste nasjonale statskringkaster. Og påtvunget oss uten alternativ, når TV2 er helt samme ulla. Den eneste andre og frie TV kringkaster er Visjon Norge og Jan Hanvold. Den sees ikke bare helt gratis, men han er av NRK sjofelt personlig søkt knekket. Til tross for kanalens milde budskap om Jesus Kristus med salmesang og trøst til eldre mennesker, spesielt i deres nettenes ensomhet. Hvordan Visjon Norge kan bli til en «omdømme» sak er en konstruksjon jeg kommer tilbake til.
NRK har nemlig vist sin sanne monopolistisk stygghet, finansiert av oss og av staten. For iblandet sport og underholdning «drypper» de ofte og nesten umerkelig alle sine sosialistiske og kommunistiske synspunkter gjennom Dagsnytt og ellers. Og folk «holder de» til sofaen og TV-skjermen ved spennende sport som fotball og skiskyting samt underholdning, den perfekte seer-magneten til dagsrevyer etc med annet sosialistisk stoff oss ikke advart mot.
Les også: Skei Grande mener det er «svært gledelig» at NRK blir finansiert med tvang over skatteseddelen
Et par gode eksempler: I årevis ble Venezuela fremholdt av NRK som drømmelandet med Chavez og senest Madura som sosialistiske/kommunistiske ledere. Men NRK har tatt den totale taushet i bruk nå når landets 3 millioner unge, mest de utdannede og dem med arbeidserfaring, som nå har flyktet fra korrupsjon og kaos samt undertrykkelse.
Et annet påfallende NRK eksempel er deres konsekvent negative omtale av USAs president, vårt lands eneste reelle forsvarer i tilfelle krig. Donald Trump er nasjonalist fysj og fysj, tenk han tenker og beskytter sitt eget fedreland først. Og han holder sine valgløfter. Det skjemmer jo europeiske ledere som grovt svikter sine land. De synes mer opptatte av EU og den korrupte utenverdenen heller enn kjedelig Norges-bestyrelse, som dog våre ble valgt til. Men egoistisk egen karriere-beskyttelse det har de tid til. Statsministeren synes mest opptatt av å vise seg frem, mye ute, men også hjemme. Man skulle tro hun hadde langt viktige samfunnshensyn å bruke tiden til.