– Vi vil ha et samfunn med mindre forskjeller, erklærte Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre på sin halvårlige pressekonferanse den 19. juni. Det lyder unektlig litt påklistret av en vestkantmann med en formue på anslagsvis 100 mill. kroner. Er Støre troverdig?
Det er egentlig ingen hemmelighet. Det er heller ikke gjort noe ulovlig. Familiebedriften Jøtul tjente bare grovt med penger under den tyske okkupasjonen av Norge, i likhet med mange andre. Få ble straffet for dette. Det gikk hardere ut over andre grupper, som f. eks. «tyskertøsene».
Jonas Gahr Støre vil helst ikke snakke om krigstida og okkupasjonsårene, da mye av grunnlaget for familieformuen ble lagt. Det er ingen fjær i hatten for en partileder som helst vil framstå som sine politiske motstanderes moralske overmann. Og som arbeiderleder, noen ganger i flanellskjorte.
Les også: Jonas Gahr Støre bøtelagt for trafikklovbrudd
Mediene er påfallende tjenestevillige. Det sier noe om maktforholdene i Norge. I Nettavisens artikkel Slik ble Ap-leder Jonas Gahr Støre søkkrik fra 2017, står det f. eks. ikke ett ord om krigsårene. Det er en underlig journalistisk prioritering, fordi nettopp de var såpass viktige for Jøtul.
VG omtalte Støre-familiens krigshistorie i 2014 (bak betalingsmur), i en artikkel av Bjørn Haugan og Eirik Mosveen. Artikkelens foranledning var Jonas Gahr Støres da nye bok, der han ikke nevner at morfaren Johannes Gahr i «betydelig grad økte formuen til familiebedriften Jøtul under krigen».
VG innhentet kommentarer fra flere historikere.
Dag Ove Skjold sier til avisa at det ikke er tvil om at Johannes Gahr tjente gode penger på tyskeme under krigen og at det bidro til å legge grunnlaget for familieformuen. Men mange andre gjorde det samme, så Skjold synes ikke Gahr Støre har noen grunn til ikke å fortelle om det.
Skjold har skrevet bok om Jøtul, utgitt i 2003. Fra denne oppgav VG:
«Jøtul mer enn doblet omsetningen fra 1939 til 1941. I resten av krigen lå omsetningen langt over nivået før okkupasjonen … Allerede sommeren 1940 måtte Jøtul gå over til to skift for å klare etterspørselen … Sommeren 1941 fikk Jøtul f. eks. en enkeltordre på hele 6 000 ovner til det tyske luftforsvaret – Luftwaffe – i Norge.
Også historikeren Harald Espeli sa at det ikke er noe som tyder på at Johannes Gahr gjorde noe annet enn svært mange andre næringslivsledere under krigen. Men krigsinntektene var viktige. Jøtul kom nesten gjeldfritt ut av krigen. Det var et viktig grunnlag for etableringen av familiens formue.
– Det er riktig å si at Gahr ble rikere av krigen, sa Espeli til VG.
I ettertid er Johannes Gahr profilert som aktiv motstander av nazismen og NS under krigen. Kanskje spilte han på to hester? Han fikk St. Olav i 1953.
Les også: Jonas Gahr Støre blir omtalt som ond og arrogant
Gahr-familien solgte Jøtul til Norcem i 1977. Dagens Ap-leder ble født i 1960, 15 år etter krigens avslutning. Han skal ikke anklages for noen form for arvesynd. Men det er ikke til å komme forbi at Jonas Gahr Støre sliter med troverdigheten som arbeiderleder, av flere grunner.