Leder Sovjetunionens hemmelige politi, Levrenty beria. De betalte angivere og gav dem også anonymitet. Photo by Sovfoto/Universal Images Group/REX (3827465a) , 1939. VARIOUS
annonse
annonse

Dyrekjøpte historiske lærdommer viktig for frihet og overlevelse går ikke i glemmeboken av seg selv. Slikt glemmes kun når mektige krefter vil at det skal glemmes.

Det skjer derfor først når en elite med historisk hukommelse og innsikt – vi kan kalle det «nasjonens historiske hukommelse» – ikke lenger lett oppnår tilgang til sentrale media som NRK og landets viktigste aviser. Så når det blir tyst på dette området, kan vi vite at en skjult agenda ligger bak og at et angrep er iverksatt.

I hele etterkrigstiden frem til nylig har det vært tradisjon at kjente personligheter, politikere og media-folk har rykket ut til forsvar for individets frihet og samfunnets sivile fred og dannelse når onde krefter har forsøkt seg på å drive et fritt og demokratisk Norge (og Europa) i retning av despoti, ved nettopp å iverksette den type virkemidler man må starte med for å kunne få kunne sette en slik utvikling i bevegelse.

annonse

Det er i denne sammenheng at ytringsfriheten står sentralt. For ytringsfriheten er selveste lakmustesten på individuell frihet og et fritt samfunn generelt, altså på enhver frihet. Ytringsfrihet er ikke den viktigste frihet vi har (næringsfrihet er viktigere, for uten den kan man ikke overleve), men ytringsfriheten er til enhver tid den første frihet som et angrep mot friheten generelt må rettes mot.

Les også: Venstresiden vil ikke at folk skal tenke selv

Normalt kan despotiske krefter ikke iverksette sine planer før de har «ytringsfriheten under kontroll», hvilket selvsagt er ensbetydende med at ytringsfriheten ikke lenger eksisterer. Mektige krefter forsøker å innbille oss at sentraldirigert ytringstillatelse i lovs form er en form for «ytringsfrihet med dannelse», fordi man da kan luke bort «det som er stygt» ved ytringsfriheten.

annonse

Dette er selvsagt løgn.

Enhver form for begrensning av ytringsfriheten innebærer i prinsippet nødvendigvis at tillatelse på en eller annen måte er gitt – og derfor at tillatelsen kan trekkes tilbake. Politikerstyrt eller departement-bestemt ytringstillatelse er og blir ytringskontroll, og kontroll av individet er det motsatte av frihet for individet. Kontrollerte individer er ikke frie individer, men er individer under statens oppsyn (argusøyne). De er i realiteten slaver.

Norge og EU, ja hele den såkalte vestlige verden er nå under angrep på dette området. Ikke bare forsøker myndigheter i Norge og nesten alle EU land å kontrollere hvilke ytringer som skal være tillatt og hvilke ikke. Man har også tatt i bruk den mest ufine og samfunnsbrytende metode man kjenner til på området:

Angiveri!

Dette er metoder vi forbinder med despotier og totalitære regimer – redsels-tyrannier som Nazi-Tyskland, Stalin-Sovjet og Mao-Kina. Mot slike despotier søker altså nå norske og europeiske politikere seg frivillig, som møll mot lyset, og det viser med all tydelighet hvor farlige tilstandene er blitt.

Les også: Hva gjorde hyklerne i VG i 2015?

Det forklarer imidlertid ikke hvorfor. Hva har skjedd? Det er mindre enn 30 år siden Berlin-muren ble revet og Jernteppet falt, men nå ønsker tydeligvis mektige politikere og elite-byråkrater, pressgruppeledere, sentrale aktører i media og visse «crony capitalists» seg tilbake dit. De vil visst reise et nytt, helst globalt, Jernteppe. Hvordan har denne «viljen til allmakt» klart å trenge seg inn i våre politiske institusjoner og sivile organer, så kort tid etter «Helvetes Århundre»? Denne perioden fra omtrent 1918 til 1990, drepte flere hundre millioner mennesker – med vilje og med hensikt.

Noen planlegger noe særdeles ille og har gjort det lenge. Det lover aldeles ikke godt, og den rest vi har av demokrati ser ikke ut til å kunne redde oss. Mønsteret er synlig til og med på universitetene, kanskje spesielt de i den engelsktalende del av verden, hvor mange professorer og studenter hevder at ytringsfriheten er et utdatert konsept.

annonse

Viljen til despotisk og uavkortet makt er synlig på mange områder i dag. Den arter seg ikke bare som et sjofelt, despotisk angrep på ytringsfriheten hvor våre barn blir angivere. Vi ser trenden nesten overalt. Som for eksempel i de tilsynelatende psykotiske dommedagsprofetier hvor påstanden er at det totale miljøsammenbruddet, med menneskehetens utryddelse som resultat, er rett rundt hjørnet med mindre politikere og byråkrater ikke gis allmakt over våre lommebøker og lisens til å handle uinnskrenket på «miljøets vegne».

 

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon