Siden lovteksten er så vagt formulert, skaper § 185 usikkerhet om hvor ytringsfrihetens grense går. Dette hevdes i et opprop underskrevet av blant annen akademikere og samfunnsdebattanter.
Nina Hjerpset-Østlie i Gjenstridig.no er en av to initiativtakere stiller til oppropet for å fjerne «Rasismeparagrafen» § 185.
Oppropet inneholder følgende:
– Vi frykter at den økte bruken av § 185 vil resultere i omfattende selvsensur og dermed en forringelse av den brede samfunnsdebatten. Utviklingen er også foruroligende for vårt folkestyre. Det demokratiske ordskiftet forutsetter muligheten til å fremme alle slags kontroversielle og provoserende synspunkter om de mest sensitive og tabubelagte samfunnsspørsmål, heter det i oppropet.
Les også: Ytringsfrihetens historiske utvikling
– Juridiske sanksjoner mot rene meningsytringer innskrenker i praksis folkets frihet til å stake ut sin ønskede kurs for landet. Når det gjelder potensielt skadelige ytringer – som trusler om og oppfordringer til vold, ærekrenkelser og ytringer som inngår i regelrett trakassering – vil vi minne om at det finnes andre lovbestemmelser som både kan og bør benyttes i slike tilfeller. Videre rommer både straffeloven og likestillings- og diskrimineringsloven egne paragrafer som gir beskyttelse mot diskriminering.
Les også: 70-åring dømt for krenkende ytringer på Facebook mot Sumaya Jirde Ali
– En rekke personer er blitt straffet for ytringer som vanskelig kan betraktes som skadelige i objektiv forstand. I en liberal offentlighet kan alle oppleve seg utsatt for krenkende ytringer, også av hatefull art. Men slikt ubehag er prisen man må betale for å leve i et fritt, meningsmangfoldig samfunn. Av hensyn til individets frihet og toleransens ideal gir det grunn til stor bekymring at rene meningsytringer – om de oppleves aldri så frastøtende av andre – kan føre til domfellelse. Ingen bør straffes for meningsytringer alene.
– I tillegg til å være frihetsbegrensende er § 185 derfor overflødig. § 100 i Grunnloven gir tre begrunnelser for ytringsfrihet: sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. «Rasismeparagrafen»strider mot alle tre hensyn og hører ikke hjemme i et liberalt demokrati. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å oppheve § 185.
Oppropet er undertegnet av:
Thorkil H. Aschehoug, jurist
Arnt Folgerø, pensjonert journalist
Stig S. Frøland, professor em. i medisin
Sverre Heim, professor i medisin
Pål Kraft, professor i psykologi
Vetle Lid Larssen, forfatter
Kjell Madsen, førstelektor i filosofi
Bernt T. Oftestad, professor em. i kirkehistorie
Jørgen Sandemose, gjesteforsker, filosofi
Reidun Sirevåg, professor em.
Erling S. Skaug, professor em. i kunstteknologi
Tommy Sørbø, kunsthistoriker/forfatter
Øystein Sørensen, professor i historie
Pål Veiden, 1. amanuensis sosiologi
Nina Witoszek, forskningsleder
Elin Ørjasæter, dosent i HR og arbeidsliv
Oppropet er forfattet av initiativtagere Carl Müller Frøland, idéhistoriker/forfatter og Nina Hjerpset-Østlie, redaktør for Gjenstridig.no.