Norges lover 1687-2016. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse

Sensoren, som ble skviset ut ved VGS i Fredrikstad etter å ha skrevet artikler i Resett, er ikke overrasket over fravær av reaksjoner i byråkratiet på det han opplever som diskriminering.

annonse

– Når nå Diskrimineringsnemda varslet meg i mai i år at de vurderte å henlegge min sak med henvisning til «åpenbart ikke er i strid» med regler for diskriminering, og at det er skolens presentasjon av endrede organisatoriske forhold som trumfer det som er sagt og skrevet om mine artikler i Resett, tyder det dessverre på at lederen for diskrimineringsnemda ikke har engasjert seg i saken, og kanskje ikke engang har lest dokumentene og det jeg har pekt på i min opprinnelige klage, sier mannen som ble skviset ut av Glemmen videregående skoles sensorkorps i 2018.

annonse

Både muntlig og skriftlig har han fått beskjed om fra Glemmen VGS at det var artiklene han skrev i Resett, som var årsaken til at han ikke lenger fikk være sensor ved skolens medialinje – der han var sensor i mer enn ti år.

Les også: Tidligere journalist får ikke lenger være sensor på videregående, debattinnlegg i Resett en del av forklaringen

Lang, tung vei i byråkratiet

annonse
annonse

Han har tatt den lange, tunge veien gjennom norsk byråkrati med sin sak, og i rask rekkefølge innebærer det å klage på skolens vedtak om å droppe ham som sensor på grunn av Resett-artiklene til Østfold fylkeskommunes direktør for utdanning, orientere fylkesordfører og gruppeledere i de politiske partiene i fylkeskommunen. Alt uten resultat.

– Da jeg i mars 2018 ble gjort oppmerksom på at jeg ikke fikk være sensor lenger, var begrunnelsen fra linjeleder for medialinja ved skolens mediafag utelukkende knyttet til Resett-artiklene. Etter at jeg klagde dette inn til direktøren for utdanning og politikerne i fylkeskommunen plusset man på en ny begrunnelse, og det var at man skulle «reorganisere sensorstaben», forteller eks-sensoren til Resett.

Han har ikke noen tro på at å «reorganisere sensorstaben» var den egentlige begrunnelsen.

annonse
Reklame

– Nei, linjelederen var en gammel kollega og venn av meg fra mer enn 20 år bakover i tid, og jeg vil tro at om det reelt sett var «å reorganisere sensorstaben» som var begrunnelsen, ville han kanskje valgt å si det framfor å si at «det brenner et blått lys for din sensorrolle her på skolen etter Resett-artiklene dine», som var hans eksakte ord.

Dernest ble saken sendt kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs regjering Jan Tore Sanner, som videresendte saken til Utdanningsdirektoratet, og også der ble skolens begrunnelse knyttet til «å reorganisere sensorstaben» tyngst vektlagt.

Les også: Utdanningsdirektoratet ønsker ikke å svare på om de er opptatt av ytringsfrihet

Lyspunkt hos Likestillingsombudet

Fra Utdanningsdirektoratet tok eks-sensoren saken til Likestillings- og Diskrimineringsombudet.

– Så var det altså slik at ombudet faktisk ikke behandler diskrimineringssaker fikk jeg vite, men det var interessant å kommunisere med ombudet.

I et brev fra Likestillings- og Diskrimineringsombudet, datert 11. oktober i fjor, heter det blant annet:

«Arbeidsmijøloven § 13 (1) forbyr diskriminering på grunn av politisk syn. Det kan være diskriminering på grunn av politisk syn dersom du behandles dårligere enn du ellers ville blitt, på grunn av ditt politiske syn. Hvis du altså har mistet oppdraget som sensor og kan legge fram opplysninger som gir grunn til å tro at grunnen er ditt politiske syn, så kan dette være diskriminering.»

Og avslutningsvis

«Ombudet har ikke mandat til å «gripe an» denne saken. Vi behandler ikke klager på diskriminering lenger. Fra 1.1. 2018 er det Diskrimineringsnemnda som behandler slike saker. Du kan klage til dem. Utfra det du skriver mener vi det kan være grunn til å tro at du har blitt forskjellsbehandlet på grunn av politisk syn.

«Grunn til å tro» er vilkåret som må være oppfylt for at du skal kunne få medhold i en klage på diskriminering. Dersom den som håndhever loven finner at det er grunn til å tro at det har skjedd diskriminering må motparten dokumentere at det ikke har skjedd diskriminering. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 37.»

– Det jeg omtalte i mine artikler hos Resett var en skepsis til dagens pressestøtteordning, samt at jeg pekte på den servile holdningen mediene har til spørsmål rundt innvandring. Slik jeg ser det og beskrev i artiklene driver norsk presse med «desinformasjon», der de ønsker å veilede sine lesere, lyttere og seere til å bli mer innvandringsvennlige. I den sammenheng har pressen lagt vekk sin «vaktbikkjerolle», og objektiviteten er fraværende, sier eks-sensoren, som har rundt 30 års fartstid i norsk presse i trykte og digitale medier.

Les også: Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det er «grunn til å tro» at sensor som skrev hos Resett kan ha blitt forskjellsbehandlet

Hvite menn i 60-årene diskrimineres ikke

Han sendte deretter saken til Diskrimineringsnemda.

– Det ville være feil å si at jeg var veldig optimistisk til hva Diskrimineringsnemda skulle komme opp med. Jeg, «en hvit mann i 60-årene», må bare stikke fingeren i jorda og slå fast at det helt andre enn slike som meg, som det skrives store overskrifter om i landets presse knyttet til fenomenet «diskriminering».

– Er du kvinne eller av «utenlandsk opprinnelse» eller begge deler, og mener deg diskriminert, har du nok mye bedre odds for å få vedtak i din favør, kraftuttalelser om hvor ille du er behandlet fra Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm og fra et kobbel av politikere, som føler behov for å profilere seg i slike sammenheng som rettskafne, sier han.

Nemnda kan henlegge en sak dersom forholdet er av bagatellmessig art eller om forholdet det er klaget over åpenbart ikke er i strid med de bestemmelser som gjelder. Diskrimineringsnemda kan også henlegge saker, om saken etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig.

I mai i år varslet Diskrimineringsnemda eks-sensoren om at de ville henlegge saken.

I brevet, datert 14. mai i år, het det:

«Etter en foreløpig prøving av saken, er det alternativet som her er aktuelt at forholdet det er klaget over åpenbart ikke er i strid».

– Nemndleder var på dette tidspunkt (mai 2019 red. adm.) av den oppfatning at det var «andre hensyn» enn mitt «politiske syn», som var avgjørende for at jeg ikke ble reengasjert som sensor, men at skolens organisatoriske forhold var avgjørende, sier eks-sensoren og tillegger:

– Jeg svarte på dette brevet også, at jeg fortsatt oppfattet Glemmen VGS vedtak om å utelukke meg som sensor som «Berufsverbot», og at Diskrimineringsnemda umulig kunne ha lest mine sakspapirer og vedlegg – der skolen med egne ord skriver at Resett-artiklene var årsaken.

Bedt om å skaffe bevis

I juni i år fikk eks-sensoren en tilbakemelding på sitt svarbrev fra Diskrimineringsnemda, og denne gang ble han bedt om å skaffe en uttalelse fra linjelederen som i mars 2018 ga uttrykk for at «det brant et blått lys for sensorrollen», da det ble gitt beskjed om at han var uaktuell for nye sensoroppgaver.

– Jeg fikk 14 dager på meg på å skaffe frem en uttalelse fra min tidligere kollega og med-sensor, på at han hadde sagt dette med «blått lys». Diskrimineringsnemda legger da til grunn at jeg skal føre bevis for uttalelsene, når de også sitter med skriftlig dokumentasjon fra skolen som underbygger at Resett-artiklene var en årsak for å droppe meg som sensor.

– For min del kommer jeg ikke til å ta kontakt verken med min tidligere kollega eller andre i det offentlige apparatet mer om denne saken. Jeg opplever at jeg har brukt mer enn nok tid på dette byråkratiet nå, og jeg synes jeg har fått avdekket at «systemet holder hånda over sine».

– «Hvite menn i 60-årene» har reelt sett ikke noe å hente på å klage på diskriminering. Svarene som er gitt underveis av representantene for «systemet» er ensartede, og man vektlegger altså i mitt tilfelle i mindre grad muntlige og skriftlige utspill knyttet til Resett-artiklene enn skolens påståtte omorganiseringer på sensor-fronten.

Klarer de virkelig å se seg selv i speilet?

Eks-sensoren, som har lang fartstid i norsk presse og har vært sensor for hundrevis av elever ved Glemmen VGSs Medialinje i mer enn ti år, har gjort seg mange tanker underveis om de reaksjonene han fikk fra skolen.

Ved skolens medialinjer undervises det både i Vær Varsom plakaten og om Grunnlovens §100, der ytringsfrihet er innholdet. I VV-plakaten heter det blant annet:

«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.»

– Dette er svært viktige elementer i vårt demokrati, og av stor betydning at mediaelevene har forstått innholdet i. At lærerne ved Medialinjen og skolens ledelse åpenbart mener frie ytringer er forbeholdt andre enn meg og andre enn de som ytrer seg i Resett er bekymringsverdig. Man kan lure på hvordan disse personene kan se seg i speilet hver gang de har undervisning om ytringsfrihet i klasserommet.

– Hva angår Vær Varsom plakaten, så er det slik i Norge dessverre, at mediene i alt for liten grad passer på hverandre. Vi så en flik av dette VV-plakaten peker på, med at er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle i den famøse «Giske danser på Vulkan bar-saken». Flere medier refset VG for oppslaget og arbeidsmetodene deres.

– Nettopp denne jobben med å refse deler av en feig og unnfallende norsk presse har Resett tatt på seg. Det står i Vær Varsom-plakaten at «det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». Når vi nå dagstøtt kan se norske medier pynte på sannheten knyttet til innvandring og integrering, samt drive kampanjejournalistikk for «Greta Thunberg-klanen» innenfor temaet «klima», så skjønner de fleste viktigheten av at Resett krummer nakken og fortsetter arbeidet de har startet på, avslutter eks-sensoren.

Rektor Pål André Ramberg skriver til Resett at han viser til den varslede henleggelsen av saken i Diskrimineringsnemda at han ikke har noen ytterligere kommentar.

Men Diskrimineringsnemda snur

Saken skulle imidlertid vise seg å ikke være over likevel. Til tross for at sensoren ikke har innhentet uttalelser fra eks-kollegaen mottok han brev torsdag 20. juni. Der het det at «Diskrimineringsnemnda viser til vårt forhåndsvarsel om mulig henleggelse av 14. mai og mottatte kommentarer til varselet fra deg av 21. mai og 17. juni. Etter en gjennomgang av kommentarene til forhåndsvarselet, har nemndlederen besluttet at saken tas opp til ordinær nemndsbehandling.»

Sensoren sier han ønsker den siste utviklingen velkommen.

– Det vil altså si, at etter at jeg den 17. juni via e-post ga beskjed til nemda om at det var helt uaktuelt for meg å fremskaffe uttalelser fra min eks-kollega og linjeleder ved Glemmen VGS, så har man allikevel bestemt seg for å behandle saken.

Resett følger saken videre.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.