Kampen mot vindmølleparker og bompenger har flere interessante likhestrekk.
Det sprer seg et vindmølleopprør over landet. Det har du fått med deg, om du har lest Resett de siste dagene. I en artikkelserie viser vi at engasjementet er bredt og tverrpolitisk. Du har også fått det med deg om du har lest lokalavisene i de berørte kommunene. Over land og strand protesterer vanlige mennesker, som føler seg overkjørt. Natur raseres for vage og udokumenterte klimamålsettinger. I bakgrunnen kan en subsidiert miljøindustri kalkulere med enorme profitter, for vindkraft som skal selges til utlandet.
Men om du stort sett holder deg til de tradisjonelle mediene, kan det være vanskelig å forstå det store engasjementet. Blant akersgateavisene har knapt noen tatt seg bryet med å registrere det brede folkeopprøret. Astrid Meland i VG har skrevet en overveiende positiv kommentar. Marie Simonsen har kosepratet med Bård Vegar Solhjell, som er blant evangelistene for den nye kraftindustrien som blant annet tar livet av havørn. Trine Eilertsen i Aftenposten har ikke klart å gjøre seg opp en mening om saken.
Slik kunne vi ha fortsatt. Faktisk må man helt til Tromsø for å finne en aviskommentator av en viss betydning som har gjort seg opp en mening.
Skjalg Fjellheim i Nordlys har en treffende analyse: Vindkraft engasjerer ikke, fordi det er langt vekk. Det rammer folk i små kommuner, som ikke har noe de skulle ha sagt.
«For folk i bygda eksisterer demokratiske prosesser bare i teorien, ikke i praksis. Livsprosjektet deres trues av alliansen som består av politikere, forskere, byråkrater og naturvernere, med adresser i Tromsø og Oslo.»
Motstanden mot vindmølleparker i distriktene og det gryende opprøret mot økende bompenger har klare fellestrekk. Det dreier seg om vanlige mennesker som føler seg overkjørt av politikere som lar påståtte klimahensyn trumfe alt, enten det dreier seg om hav og natur, eller om å kunne kjøre ungene til barnehagen.
Bompenger og vindmøllelparker har et annet fellestrekk. I all hovedsak er medieeliten og politikerne positive. Motstanden er knapt hørbar i snakkeklassen. Men motstanden er voksende. Forhåpentlig vil begge sakene sette et solid avtrykk på årets valgkamp.