I et debattinnlegg i Klassekampen skriver Magnus E. Marsdal fra Manifest Tankesmie om hvordan den radikale venstresiden kan bygge momentum frem mot neste stortingsvalg.
I innlegget fremholder Marsdal at SV tapte sin eksistensberettigelse, da de under Kristin Halvorsens lederskap satt i regjering, og var opptatte av å fremstå som ansvarlige og «styringdyktige». De var ikke tilstrekkelig radikale. Samtidig advarer han også for tendenser mot å mure seg inn i et hjørne på ytre venstre. Strategiene skal være myntet på de mange, mener Marsdal. Videre oppsummerer han sin foreslåtte oppskrift for Rødt og SV med fem punkter.
Les også: Rødt og flertallets tyranni
«Folkebevegelse»
Det første punktet handler om å tenke mer på å bygge en «folkebevegelse nedenfra», i stedet for å ta «valgmanøvre ovenfra. Kampsakene må løftes høyere enn partilogoen, fordi det er da man kan mobilisere de mange, som ikke er utpregede partimennesker. Neste punkt går på dette med å bygge strategiske allianser, også med Ap, og å forebygge splittelse mellom klimaaktivister og industriarbeidernes fagbevegelser.
Punkt nummer tre handler om at Rødt og SV må rette fokus på kvinnene, fordi det er der venstresiden kan mobilisere flest. Punkt nummer fire handler om å ta tilbake distriktspolitikken, og å bygge allianser med bondeorganisasjonene.
Utdanning
I punkt nummer fem går Marsdal i rette med de som fokuserer veldig på velferdsprofitt og klima.
– Partiene bør ikke stirre så hardt på velferdsprofitører, sosial dumping og «en ny grønn giv» at de glemmer hva som har vært den viktigste saken for velgerne på 2000-tallet: utdanning. Jeg tror samfunnet brygger på en motreaksjon mot det destruktive prestasjonspresset i en stadig mer konkurranseorientert skolehverdag. For ofte opplever foresatte og pedagoger at direktørers og skolelederes jag etter tallfestet prestisje på kort sikt – som det er Høyres ambisjon å anspore mest mulig – overkjører hensynet til barnets læring på lang sikt. Høyres hegemoni må utfordres i skolepolitikken, skriver han.