Ap er ikke tilfredse med dagens lovgivning hva gjelder såkalte «hatefulle» ytringer, og foreslår nå ytterligere innsatser for å stramme inn ytringsrommet.
20. juni fremmet stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet forslag til en rekke tiltak, der man blant annet går i bresjen for å nedsette et offentlig utvalg, for å «utrede rammene for den offentlige debatt på nett og i sosiale medier».
Det er representantene Maria Aasen-Svensrud, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Hadia Tajik, Kari Henriksen og Ingvild Kjerkol som fremmet forslaget.
Les også: Norges vei mot angiverstaten
Tiltak
Det foreslåtte utvalget skal blant annet «legge til rette for at politiet får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller annen administrativ sanksjon for netthets».
Man ønsker også at utvalget skal utrede hvorvidt personer som er særlig utsatt eller truet på grunn av sine ytringer kan gis bedre beskyttelse. Man fremholder at journalister og redaktører bør ha et særlig vern.
Videre tar man til orde for at utvalget skal styrke markedsføringen av politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer, og vurdere hvorvidt tipsene bør følges opp av Kripos.
Vil gjøre som FN sier
Ap ønsker også at utvalget skal se til at FNs avsluttende bemerkninger i Norges syvende periodiske rapport følges opp. I denne FN-rapporten fastslås det at FNs menneskerettskomité berømmer innføringen av den omstridte «Rasismeparagrafen», § 185, men at man fortsatt er bekymret for den angivelige forekomsten av «hatefulle» ytringer i Norge. Man nevner at romfolk, innvandrere, muslimer, jøder og samer er utsatte. At det kan forekomme hat mot etniske nordmenn nevnes ikke.
Også utdanningssystemet skal preges av Aps forslag. I forslaget heter det at det foreslåtte utvalget skal «gjennomgå hvilken opplæring som i dag gis i nettvett og bruk av sosiale medier i grunnskolen, og vurdere i hvilket stadium av utdanningen dette bør inn med tanke på videre utvikling av læreplanene på dette området».
Les også: Nina Hjerpset-Østlie: «Rasismeparagrafen» er vagt formulert, og legger lokk på viktige debatter
Definerer hatytringer
I bakgrunnsredegjørelsen for Aps forslag viser representantene til en definisjon av hatytringer formulert av Anne Birgitte Nilsen, som er professor ved OsloMet.
«Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn – som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder.»
Diffus
Definisjonen kan anses for å være diffus og bred, og vil derfor kunne omfatte politiske ytringer, som for eksempel ved at konstateringer av at enkelte innvandrere har lav yrkesdeltagelse, eller er overrepresentert i visse former for kriminalitet, blir ansett for å være stigmatiserende.
Ap-forslaget kan leses i sin helhet på Stortingets hjemmesider.
Ikke bekymret
Jan Bøhler sier i en kommentar til Resett at han ikke mener det er grunnlag for å mene at forslaget vil innsnevre ytringsrommet, og lover å passe på at dette heller ikke vil skje.
– Jeg synes ellers i lys av andre debatter som har gått i det siste, at det er bra å være obs på bekymringene som ligger i dine spørsmål. Men jeg mener ikke det er noe grunnlag i selve forslaget med de ti punktene for å trekke det i den retningen, og jeg vil under behandlingen i Stortinget følge med på at det heller ikke skjer, sier han.
Resett har også kontaktet representantene Maria Karine Aasen-Svendsrud og Hadia Tajik for en kommentar til saken. De har foreløpig ikke besvart forespørslene.