Resett rapporterte i forrige uke misnøye i Forsvaret med utnevnelsen av Louise K. Dedichen som viseadmiral og Sjef Militærmisjonen i NATO. Det viser seg nå at en mannlig kandidat var innstilt som nummer en til stillingen av Forsvarsjefen, men at Dedichen likevel fikk jobben.
Til jobber på dette nivået er det Regjeringen, men i praksis politisk ledelse i Forsvarsdepartementet som utnevner, mens Forsvarsjefen kommer med en innstilling.
– Jeg er meget fornøyd med utnevnelsene, og ønsker å gratulerer alle tre. Det var mange gode kandidater med forskjellige erfaring og bakgrunn til alle stillingene. Med denne utnevnelsen har vi fått de best egnede til stillingene. Alle tre er valgt på bakgrunn av de meget gode resultatene de har skapt, uttalte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fredag.
Søkerlisten til jobben som Sjef for Militærmisjonen i Nato har ikke tidligere blitt offentliggjort, men Resett har fått tilgang etter direkte forespørsel til Forsvarssjefen. Det er fem navn på listen.
Kontreadmiral Louise Kathrine Dedichen
Generalmajor Odin Johannessen
Kontreadmiral Sverre Nordahl Engeness
Generalmajor Yngve Odlo
Generalmajor Odd-Harald Hagen
I henhold til sikre kilder var det generalmajor Yngve Odlo som var innstilt på førsteplass av Forsvarssjefen.
Odlo har bred operativ erfaring. Hans CV (full CV her) inneholder blant annet følgende.
Sjef Operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben (2015- ), Sjef Operasjonsstaben ved Forsvarets operative hovedkvarter (2013-15), han har tjenestegjort to ganger i Afghanistan, vært sjef for Situasjonssenteret i Forsvarsstaben, Sjef for Brigade Nord-Norge og Sjef Panserbataljonen.
Louise K. Dedichen (full CV her) har vært sjef for Forsvarets høgskole siden 2008, fra 2006-08 var hun ved Forsvarets stabskole, før det informasjonsmedarbeider i Forsvarsdepartementet og assisterende pressetalskvinne. Hennes eneste operative erfaring er som skipsintendant KNM Stavanger i 1987-89.
Folk Resett har snakket med sier deres kvalifikasjoner ikke en gang er sammenliknbare. Odlo er åpenbart å betrakte som bedre kvalifisert.
Vil ikke kommentere
Resett har forelagt opplysningene for både Forsvarssjefen og Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Forsvarsministerens pressekontakt Marita I. Wangberg skriver til Resett at «Innstillingen er fortrolig og vi kommenterer ikke denne. Dedichen fikk jobben fordi Forsvarsdepartementet anså at hun var den best kvalifiserte kandidaten til stillingen.»
Dette svaret kom på direkte spørsmål om den best kvalifiserte mannlige kandidaten ble tilsidesatt av en mindre kvalifisert kvinnelig kandidat.
Resett har helt sikre kilder på at generalmajor Yngve Odlo var innstilt på første plass.
Forsvarssjefen sier gjennom sin pressetalsmann Sven H. Halvorsen at «Når det gjelder innstillinger som gjøres i tilsettingssaker, så er de fortrolige og vi kommenterer derfor ikke forhold rundt dette.»
Les også: Kjønnskvotert admiral raser mot Resett
Dedichens forrige utnevnelse i 2008 havnet i Høyesterett.
Forsvaret hadde opprinnelig innstilt Øyvind Kirsebom Strandman til jobben som Sjef Forsvarets høyskole i 2008, men forsvarsminister Anne–Grete Strøm–Erichsen valgte å ignorere de fagmilitære anbefalingene og endret innstillingen. Dette førte til at Strandman følte seg urettmessig forbigått og gikk til sak.
Tingretten støttet Forsvarsdepartementet, men Strandman fikk fullt medhold i lagmannsretten. Forsvarsdepartementet ble dømt til å betale 700.000 kr i erstatning samt saksomkostninger på 650.000 kr. Dommens vurdering var at Dedichen ikke var like kvalifisert eller tilnærmet like kvalifisert som Strandman, og ansettelsen var derfor i strid med likestillingsloven.
Staten anket deretter dommen videre til Høyesterett, og fikk tilslutt medhold.
Kraftig kritikk av dommen i Høyesterett
I det juridiske tidsskriftet Lov og Rett (8/14) ble dommen utsatt for kraftig kritikk i en artikkel av advokatene Arvid R. Ødegård og Kari Bergeius Andersen. De anklaget domstolen for å «skyte først og tegne blinken etterpå».
De peker særlig på at dokumenter fra ansettelsesprosessen klart viser at selv ikke Forsvarsdepartementet mente Dedichen var best kvalifisert, men at det var ønskelig med en kvinne i stillingen. Høyesterett gjorde dessuten det kunststykket å legge større vekt på erklæringer som ble gitt seks år etter hendelsen, enn de opplysninger som kom fram samtidig som ansettelsen skjedde. Dette bryter med rettspraksis.
Dommer Skoghøy tok dissens og påpekte at det ikke er noen kvalifikasjon etter likestillingsloven å være kvinne.
Kvinnelige offiserer reagerer
Det er ikke bare mannlige offiserer som reagerer på det som i tilfellet Dedichen omtales som «radikal kjønnskvotering». Reaksjonene er særlig sterke blant kvinnelige offiserer som er redd dette tilfellet gjør at de alle blir mistenkeliggjort for å bli kvotert frem på bekostning av mannlige kollegaer.
Blant mannlige offiserer er reaksjonene alt fra sinne til resignasjon.
Norske medier var i forrige uke full av lovord om utnevnelsen av Dedichen som første viseadmiral og kvinne i Militærkomiteen i NATO.
– Norske Dedichen historisk i NATO, lød overskriften i Dagbladet.
I 2013 bygde avisen henne opp som en het kandidat til å bli Forsvarssjef. «Hun kan bli verdens første kvinnelige forsvarssjef,» skrev Dagbladet da. Det var i stedet Haakon Bruun-Hanssen som fikk jobben.