Den 8.juni skrev Dagbladet at Marian Hussein (SV) var den første på Stortinget med hijab. Noen mener at det er positivt for inkluderingen og mangfoldet. Andre mener det er stort nederlag for kvinnekampen.
«Du er historisk, tenker du på det?» spør Dagbladet-journalisten. Da svarer Marian at hennes politiske meninger ikke handler om hennes bakgrunn. Men det kan nesten virke slik, når vi leser kommentarfeltene der hijabkledde unge kvinner hyller Marian for å være den som åpnet døren for hijab i politikken. Er det virkelig noe å være stolt av?
Nå nylig ble en iransk menneskerettighetsadvokat dømt til 38 års fengsel og 148 piskeslag for å forsvare kvinners rett til å ta av seg hijaben. Moralpolitiet i Iran har påtatt seg ansvaret for å implementere «korrekt» bruk av hijab. Vi ser daglig videoer der kvinner blir slått, verbalt misbrukt og offentlig ydmyket i prestestyret Iran.
Hijab – et dødelig plagg
Kvinner i Somalia kan risikere å bli drept eller fengslet hvis de viser så mye som noen hårstrå. Bare i Norge vil vi trolig se kun et fåtall somaliske kvinner uten hijab ti år frem i tid. Dette tør jeg å påstå, fordi det har vært en merkbar økning av både barne- og ungdomshijab de siste årene. Med serier som Skam i front, blir hijaben legitimert som «moteriktig» og er eksempel på «mangfold». Nå har vi også supermodeller som legitimerer bruken av dette konservative og kvinneundertrykkende plagget.
Misbruk av rasismebegrepet
Kvinner i stort sett alle konservative muslimske land blir grovt mishandlet og påtvunget denne ideologiske markøren. Så hvordan kan Marian være en troverdig forkjemper for likestilling, likeverd og kvinnekamp iført en tydelig identitetsmarkør som er et ideologisk statement som betyr nettopp det motsatte? Umulig. Konservativ islam og kvinner går ikke sammen.
La meg først tillate meg å rose Marian for å være politisk dyktig. Hun kom ikke så langt kun fordi hun hadde hijab, men det har nok hjulpet en del i et parti der inkludering er langt viktigere enn prinsipielle holdninger til kvinnekampen.
Inkludering er heller ikke SVs sterke side når det gjelder metoder de er uenige i. Da sikter jeg til Stovner-revyen der Marian anklaget arrangøren for rasisme. Bakgrunnen for dette var at en av rollefigurene hadde hatt på seg mørk ansiktssminke i en sketsj.
Denne type beskyldninger er med på å innskrenke ytringsfriheten, og det er dessuten destruktivt for den kunstneriske friheten. Marian har på den andre siden blitt hyllet for å forsvare de homofiles rettigheter. Dette er for meg de lave forventningers rasisme i praksis. Vi trenger ikke hylle konservative muslimer for å ha holdninger som alle oss andre tar som en selvfølge.
SV med Audun Lysbakken i front gjør muslimske kvinner en bjørnetjeneste når de ikke konfronterer den fundamentalistiske siden ved islam. Når det per i dag ikke er lov med verken caps eller lue på Stortingets talerstol, er det forbausende å se en hijab der. Det er en liten gruppe som er konservative muslimer i Norge, men det er også en gruppe som krever særlig tilrettelegging på mange områder. Å se Marian på Stortinget med hijab på er derfor ikke en seier for kvinners rettigheter i Norge, men et nederlag.