Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
annonse
annonse

For svenske ungdommer er det svært vanskelig å skaffe egen bolig. Samtidig viser en undersøkelse at mange kommuner prioriterer nylig ankomne migranter.

230 av 290 kommuner rapporterer at de mangler boliger til unge. 135 kommuner sier de prioriterer «nylig ankomne» når de fordeler leiekontraktene, ifølge Nyheter Idag. Siden Sverige har en enormt høy innvandring betyr dette i praksis at ingen leiekontrakter er tilgjengelig for svenske unge.

Til sammenligning er det kun 12 kommuner som sier de prioriterer svenske unge. En kommune beskriver situasjonen:

annonse

– Boligsituasjonen for nylig ankomne er veldig vanskelig. Mennesker utnyttes på det svarte markedet, bor trangt og mange er nødt til å flytte flere ganger i uken, også barnefamilier. De som blir henvist til kommunen bosettes i midlertidige boliger, og kan i verste fall bli boende midlertidig i 1,5 år eller mer.

Dette er altså situasjonen for de prioriterte migrantene. Kommunens talsperson beskriver ikke hvordan situasjonen er for unge svensker, eller for innvandrere som har bodd i Sverige noen år.

Les også: Sverige: Kaoskultur og oppløsning

annonse

Ville ta hyttene 

Når «flyktningkrisen» var på sitt verste, ba svenske myndigheter folk stille fritidsboligene sine til disposisjon for å huse de såkalte flyktningene, uten særlig effekt. I enkelte kommuner ble handikappede og demente kastet ut fra sine lokaler for å skaffe plass til «nysvensker».

Boverket mener kommunene går glipp av muligheter, hvis de ikke skaffer boliger til de nylig ankomne:

– Boligmangelen kan føre til at kommunene ikke kan dra fordel av de muligheter som et økt antall nylig ankomne gir. Ettersom de fleste av disse er i arbeidsfør alder kan det innebære muligheter for vekst og utvikling, for eksempel i kommuner med en stor andel eldre. Mangelen på boliger kan føre til at disse mulighetene går tapt.

Boverket nevner heller ikke unge svensker eller innvandrere med noen års botid. De forklarer heller ikke hvordan nylig ankomne kan bidra til vekst og utvikling, når nesten ingen av disse hittil har klart å komme i arbeid de siste tyve årene, til tross for mengder av tiltak og gode forslag.

Les også: 80 prosent arbeidsledighet blant flere grupper innvandrere til svensk kommune

Ifølge Sveriges statsminister Stefan Löfven er det bare et spørsmål om tid før de massive investeringene i mottak og integrering av «flyktninger» vil betale seg og skape stor vekst i Sverige. Dette avviser den svenske økonomen Tino Sanandaji:

– Hvis det virkelig er slik at innvandring av mennesker fra den tredje verden lønner seg på lang sikt og gjør Sverige rikere, burde dette ha materialisert seg i Malmø. Allerede for 25 år siden hadde Malmø like mange innvandrere som resten av Sverige har i dag, sa Sanandaji til Finansavisen allerede i 2014, gjengitt av HRS.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon