«Politisk deregulering tømmer verktøykassa vi trenger i et grønt skifte», mener opposisjonen i Norge, som nå tar til orde for en ny grønn næringspolitikk, som vil gripe mer inn i norsk næringsliv.
De fire sentrum-venstre partiene Ap, Sp, SV og MDG har de siste månedene skissert frem en felles nasjonal strategi kalt «Grønn vekst for fremtiden», som har til hensikt å effektivisere ressursbruken i Norge, med mål om å skape tre ganger så store verdier ut av eksisterende ressurser fra 2020 til 2040. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med tankesmien Agenda.
Rapporten understreker at Norge er for langt unna klimamålene, og at utviklingen går for tregt:
– Den grønne omstillingen av Norge går altfor sakte. Med politikken som føres i dag, vil utslippene kun reduseres med 13 prosent i 2030, selv om vi har forpliktet oss til 40 prosent mindre utslipp for denne perioden gjennom Parisavtalen, står det i rapporten.
Les også: Resett gikk med underskudd i 2018, men pilene peker opp
Vil ikke la markedet styre, ønsker mer statlig eierskap
Mens Erna Solberg og regjeringen har jobbet mot en mer tilretteleggende næringspolitikk, kommer det frem i rapporten fra opposisjonen at venstresiden nå med sin nye strategi vil løse klimautfordringene ved å føre en retningsgivende nærings- og industripolitikk.
– Det betyr også at vi må ta et endelig farvel med idéen om at en næringsnøytral eller passivt tilretteleggende politikk vil gi oss nærings- og industriutviklingen som trengs for fremtiden. En fremtidsrettet og retningsgivende nærings- og industripolitikk innebærer derimot at myndighetene inngår i strategiske partnerskap med næringslivet, med felles visjoner om konkrete samfunnsutfordringer som skal løses. Tilnærmingen bygger på en forutsetning om at Norge er et lite land, og vi kan ikke bli best på alt.
Til Dagsavisen sier Aps miljøpolitiske talsmann, Espen Barth Eide, som har ledet arbeidet, følgende om den strategiske alliansen:
– Målet er å forene næringspolitikk og klimapolitikk. Utfordringen er å få ned utslippene, samtidig som vi skaper verdier og sikrer en rettferdig fordeling.
Les også: MDGs totalitære politikk
FrP er uenige
Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Terje Halleland har følgende å si om strategien:
– Dette er planøkonomi. Det lukter gjennomregulering av det frie markedet, og sterkere statlig inngripen. Det er visse områder som politikerne bør holde seg langt unna, og forsøk på å styre næringslivet er en av dem. Historien viser at det ikke kommer noe godt ut av at staten blander seg inn i produksjonen av varer og tjenester. Vi minner også om at markedsøkonomi, ikke planøkonomi, er en forutsetning for et fungerende demokratisk samfunn, fordi det er med på å spre makt, sier Halleland.
– Det er også skuffende, men ikke overraskende, at Ap og Sp har hastverk med å kvitte seg med Norges viktigste ressurs i uoverskuelig fremtid, nemlig olje og gass. I deres visjon har petroleumsnæringen liten plass i den fremtidige norske økonomien, men skal erstattes med diffuse, grønne næringer.
– Hva tenker Frp om en retningsgivende nærings- og industripolitikk?
– Det er ikke en retning som Frp ønsker. Statens oppgave er å regulere og å stimulere til videreutvikling av næringer, som opererer fritt innenfor et marked. Mer politisk styring i markedet vil hemme langsiktig tenkning og verdiskaping. Det vil også føre til forskjellsbehandling av aktører. Frp vil fortsette å arbeide for et friest mulig marked, og for nedbygging av statlige hindringer, som stenger for den virketrangen og skaperkraften som finnes i det private.
– I rapporten er det planer om å opprettholde løfte om 40% mindre utslipp innen 2030? Hva er Frps forhold til Parisavtalen og målet om 40% lavere utslipp innen 2030?
– Vi mener at petroleumsnæringen er Norges bidrag til Parisavtalen. Selv om fornybart har den største veksten i energiproduksjon i dag. vil vi i mange tiår fremdeles ha stort forbruk av fossile energikilder. Hvis europeiske nasjoner kjøper norsk naturgass, reduserer det bruken av kull, som er langt mer forurensende. Det er et enkelt regnestykke: Om vi legger ned norsk petroleumsnæring, sparer vi årlig utslipp av 14,7 mill tonn CO2. Men om Europa må erstatte norsk gass med kull, vil utslippene øke med 300 mill tonn CO2 årlig. Fordelen med Parisavtalen er at vi får tilgang til kvotekjøp, som hjelper oss å unngå dyre kutt hjemme, som gir oss liten gevinst teknologisk eller utslippsreduksjoner. Om alle land gjør som Agenda-rapporten legger opp til, vil en undergrave hele Parisavtalen som går på å kutte hvor det gir størst effekt, sier Halleland.