«Likestilling» er et underlig begrep i norsk sammenheng. Jeg har alltid tenkt jeg har forstått hva det er, men blir bare mer og mer forvirret for hver dag som går. For hva er egentlig dette?
Vår elskverdige elite og overordnede forteller oss at vi er et «likestillingsland», men de forteller oss ikke hva et slikt land er. Hva er det?
Min forvirrethet nådde sitt høydepunkt for litt over en måned siden. Jeg fulgte nøye med på lønnsforhandlingene i staten, for det er der jeg er ansatt. Det ble ikke streik slik vi hadde fryktet, og forhandlerne kom fornøyde ut med en avtale i hånd. I min iver kastet jeg meg over datamaskinen og trykket jeg meg inn på fagforeningens nettside.
Der lyste teksten mot meg; «et lønnsoppgjør med klart likelønnsperspektiv». «Det var bra» tenkte jeg, i mitt naive sinn. «For nå løfter vi de svake».
Jeg tok grundig feil.
For ved lønnsoppgjøret fikk de med lavest lønn 1,3 prosent i lønnsvekst. De med middels 1,5 og de med mest 1,3. De fattigste kom dobbelt dårlig ut. Når en regner med prosent får disse minst lønnsvekst i kroner, og de fikk en lav prosent i tillegg. Bakgrunnen for dette underlige lønnsoppgjøret var et mål om å skape «likestilling». Siden det er mange menn i toppen og på bunnen, ble det mer «likestilling» ved å undertrykke de svake.
Les også: Politikere og medier ofrer likestilling og andre viktige verdier på «mangfoldets» alter
I dette øyeblikket starten min søken, en søken etter hva de mener med «likestilling» og en vei ut av min forvirring.
Likestilling i lovverket
Prosjektet startet med studier av lovverket. Et av de mest grunnleggende prinsippene i en rettstat er likhet under loven. Fra den øverste høyde til den dypeste dal, skal alle være underlagt det samme lovverket, med de samme plikter og de samme retter. Slik skaper man et samfunn alle ønsker å verne og favne om.
Jeg gikk inn på lovdata.no og søkte opp likestillings- og diskrimineringsloven. I følge formålsparagrafen har loven til hensikt å bedre kvinner og minoriteters stilling. Hensikten med likestillingspolitikk er med andre ord ikke å skape like muligheter, men å bedre opphøyde grupper sin kollektive livssituasjon. Det er også slik fenomenet «likestilling» blir praktisert i det offentlige rom. Politikken følger formålsparagrafen til punkt og prikke.
Konklusjonen en må trekke fra dette er klar: likestilling har i lovverket ingen positiv definisjon. Fenomenet «likestilling» er en form for akseptert privilegering og akseptert diskriminering. En dobbeltmoral vår kjære elite omfavner.
Likestilling i skolen
Jeg har i mange år fulgt med på debatten om gutters situasjon i skolen. Det er et underlig fenomen at det er så stor forskjell mellom kjønnene når det kommer til utdanning. Jentene gjør det bedre karaktermessig, de fullfører oftere og tar høyere utdanning. Hvordan kan dette ha seg når barna i alle fall i gjennomsnitt skal ha omtrent samme genetiske arv. Foreldrene til gutter og jenter i gjennomsnitt, må da ha omtrent lik IQ.
Forklaringen er vanskelig å finne, men en ting er sikkert. Det finnes ingen «likestilling» i skolen. Det fins ingen politikk som har til hensikt å gi gutter en bedre tilrettelagt skole, både i forhold til innlæring og utviklingshastighet.
Dette styrker definisjon vi kom til i sist, «likestilling» betyr diskriminering av dem eliten ikke liker og opphøying av de favoriserte.
Les også: Menn mener det er likestilling – kvinner er ikke like enige
Likestilling og sykdom
Kvinner blir i Norge beskyttet mot det meste av deres kjønnsspesifikke problem. De har HPV-vaksine, for å h8indre livmorhalskreft, mammografi, for å finne kreft tidlig, og generelt mye fokus på deres helsemessige utfordringer.
Hvor er likebehandlingen her?
Den vil du nådig finne. Prostatakreft er en av de vanligste krefttypene uansett kjønn i Norge og den vanligste blant menn. Likevel er det en underlig motstand mot sjekk for krefttypen. I utgangspunktet blir folk anbefalt å bare glemme hele greiene. I mellomtiden dør ca. 1050 av krefttypen i året. Flest gamle, men også yngre. Totalt blir det diagnostisert omtrent 5100 tilfeller i året. Av kreftforeningen sine forskningsmidler ble hele 3 prosent av midlene gitt til mannsspesifikke krefttyper og bare 35 prosent til kvinnelige.
Her er det utvilsomt «likestilling».
Likestilling, tungmetaller, hormonforstyrrende stoffer og stråling
I mange av varene vi kjøper finnes det stoffer som er særlig skadelig for hannkjønn, både mennesker og dyr. De er særlig skadelig for gutter i mors mage, guttunger og unge menn. Disse stoffene er av allsidig karakter, men har som kjennetegn at de ødelegger hormonbalansen og/eller testiklene. Dette vil på sikt endre adferden og fremtidsutsiktene til barnet. Å ikke ha riktig hormonnivå er assosiert med en rekke helseproblem. Det fører også med seg høyere grad av barnløshet.
Utbyggingen av kraftigere mobilnett vil trolig øke den negative effekten på menn sin fertilitet på grunn av høy stråling. Å ha mobilen i lomma over lang tid er assosiert med lavere sædkvalitet og skader i DNA.
Det er tydelig at å beskytte den oppvoksende generasjonen gutter mot skadelig miljøpåvirkning ikke har blitt prioritert. En blir for eksempel rådet til å spise fisk som det tyter ut av øra, men faktum er at disse ofte inneholder miljøgifter som er særlig skadelig for gutter.
Så hva er likestilling?
I min søken har jeg funnet et klart svar og jeg er ikke i tvil om den reelle betydningen av «likestilling». Det er et begrep som handler om å kontinuerlig øke en favorisert gruppe sin stilling og legge særlig fokus på deres utfordringer. Det handler om å overse gruppen som er «mindre verd» dersom det er knapphet på en ressurs. Eksempelvis skoleplasser, penger i helsevesenet og lignende.
Det er med andre ord i praksis en stor umoral.