Terje Tvedt. Foto Wikipedia.

Professor Terje Tvedt har markert seg som Norges mest innflytelsesrike kritiker av norsk bistand og det han omtaler som det «humanitærpolitiske kompleks».

Facebook tar han til orde for at pressen «undersøker videre hvorfor og hvordan Norge, sammen med Saudi Arabia, etter hvert kunne bli Clinton-stiftelsens største statlige bidragsyter.»

Tvedts post kommer som reaksjon på opplysningene om at Bill Clinton kom til Norge på flyet omtalt som «Lolita Express» og fikk høynivåmøter og tilsagn om penger.

«Mens vi venter på flere avsløringer om forholdet mellom Clinton og Epstein, og mens stiftelsens selvproduserte image som selve sinnbildet på den nye bistandens profil ytterligere rakner foran en hel verden, passer det å publisere på nytt en kronikk jeg skrev om «Clinton Stiftelsen og det nye Norge» i samme avis i 2016,» skriver Tvedt.

I kronikken tar han for seg hvordan det nye bistandssystemets utvikling hadde skapt et overordnet og lammende paradoks: «Måten politikken ble begrunnet på kunne ikke gjennomføres, og hvordan den ble gjennomført, kunne ikke legitimeres.»

I kronikken skriver Tvedt at «mens norske politikere fortsatt snakket om hjelp til de fattigste og om å styrke FN, ga de omtrent 700 millioner skattekroner til den private stiftelsen som holdt hus i Time Life-skyskraperen, midt på Manhattan. Det var vel kjent at administrasjonen reiste for flere titalls millioner kroner pr. år.»

«Seks i ledelsen fikk utbetalt over 20 millioner i lønn, og de kjøpte billett på førsteklasse til en skuespillerinne og hennes hund slik at de kunne delta på et vervearrangement.»

I løpet av årene har sentrale politikere som Kjell Magne Bondevik, Jonas Gahr Støre, Erik Solheim, Espen Barth Eide og Børge Brende – Clinton Stiftelsen ca. 700 millioner kroner.

Tvedt trekker også paralleller til opprettelsen av Kjell Magne Bondeviks Oslosenteret for fred.

«Oslo-senteret for fred og menneskerettigheter, ofte kalt Bondevik-senteret – støttet av bl.a. Kjell Inge Røkke, Rimi-Hagen, Norges Gruppen, DNB og Statoil – er det som ligner mest i Norge på «stiftelsenes inntog,» skrev Tvedt.

Les også: Bondeviks «fredssenter» sliter med økonomien og må tenke kreativt