Mark Zuckerberg. (Photo by JOSH EDELSON / AFP)
annonse

Når Facebook går til det skritt å fjerne et innlegg fra en norsk stortingsrepresentant hvis eneste «forbrytelse» i det innlegget er å ta til orde for at Tommy Robinson skal få asyl i Norge, er det et symptom på at Facebook har mistet kontrollen på sin rolle som moderator av den offentlige samtale.

Facebook Norge tok denne avgjørelsen vel vitende om hva Per-Willy Amundsen hadde skrevet. Talsperson i Facebook Janne Elvelid tok kontakt med Fremskrittspartiets stortingsgruppe og også med Statsministerens kontor i tillegg til med Amundsen selv. Elvelid uttrykte et sterkt ønske om at Amundsen slettet innlegget selv slik at Facebook «slapp» å gjøre det.

Disse henvendelsene fra Facebook foregikk mot slutten av forrige uke. Men Amundsen sa han ikke ville slettet det. Likevel tok det flere dager før Facebook faktisk slettet innlegget. Elvelid sa i dag til Resett at «når det gjelder politikere måtte flere team gjøre en review» før de slettet. Allerede her ser vi at Facebook forskjellsbehandler folk ut fra hvem de er. Viktige mennesker får en grundigere behandling, mens mindre viktige mennesker er det lettere å sensurere.

annonse

Umulig oppgave

Det postes flere milliarder innlegg på Facebook hver dag. I løpet av de siste få årene har Facebooks innholdsstandarder est ut i omfang og detaljrikdom. Først etter at The Guardian offentliggjorde interne Facebook-dokumenter i mai 2017, ble det kjent hvilke regler som ble brukt av Facebook for å vurdere hva som skulle slettes og ikke. Facebook la reglene ut offentlige først i 2018 og introduserte samtidig en ordning hvor sletting kunne appelleres.

Les også: Frp-Per-Willy om slettingen: Facebook kontaktet Statsministerens kontor

Parallelt med dette har selskapet måttet øke antall personer som jobber med moderering kraftig. Det meste av dette har de satt ut på kontrakt til eksterne selskaper som betaler lave lønninger til mennesker som det kreves at skal gå gjennom og vurdere opptil 400 innlegg hver om dagen. Facebook oppgir selv å ha om lag 15.000 mennesker som jobber som moderatorer (content reviewers) globalt.

Og selv et så stort antall mennesker har et svare strev med å skulle gå gjennom alt av materiale som kan ligge i grenseland, kunne The Verge rapportere tidligere i år. For selskapets regler dreier seg om alt fra nakenhet og sex, til vold, oppfordringer til vold, samt hatprat og sjikane. Sterke ord og uttrykk er forbudt, men er likevel tillatt under gitte betingelser. I tillegg til de retningslinjene som er offentliggjort eksisterer det enda mer detaljerte retningslinjer som moderatorene har tilgang til, og de oppdateres visstnok kontinuerlig.

Fra plattform til sensurorgan i totalitær stil

annonse
annonse

Facebook startet ut med Mark Zuckerbergs unge idealisme om å knytte mennesker sammen i en stor lykkelig familie. Facebook skulle være plattformen, innholdet skulle skapes av menneskene med sine profiler. Det som traff og ble mye delt og likt, skulle fremmes gjennom algoritmene og dermed dukke opp i feeden til mange. Mindre populære ting skulle gå i glemselen.

Men idealet for hva folk liker, stemte ikke med virkeligheten. Folk liker sex, vold, skandaler, ting satt på spisser osv. Man trenger bare lese VG og Dagbladet for å skjønne det. Så Facebook ble utsatt for kritikk for å slippe til for mye, for å ikke vise ansvar osv. Og det ble spesielt et stort tema etter at Donald Trump vant i 2016. For hans motstandere ble det opportunt å skylde på Facebook, inkludert på falske nyheter og russisk innblanding. At Facebook ble flittig brukt av aktivister i Myanmar i 2017 i angrepene på Rohingya-minoriteten, ble også brukt som pressmiddel for å få Facebook til å gjøre mer.

Les også: Thomas Knarvik i Facebook-fengsel igjen: – Det selvhøytidelige etablissementet ønsker ikke bli ledd av

Selskapets image betyr alt, og Facebooks forankring på den amerikanske vestkysten i Silicon Valley gjør det til et naturlig miljø for venstreliberale, om ikke virkelighetsfjerne idealister. De var derfor ikke vanskelig å be da de ble presset til å sensurere hardere. Og det er heller ikke overraskende at det er langs den typiske aksen de setter inn støtet. Det mest truende venstresiden ser, er konservative stemmer, de på høyresiden, og de som stiller spørsmål ved multikultur. At nettopp Tommy Robinson ble blokkert, er ikke overraskende.

Frysninger på ryggen

annonse

Men de går også et steg videre, og inn i det som er helt som et speilbilde av den sensur som pågår i klassiske totalitære regimer. For som Facebook oppgir selv, de «fjerner også innhold som uttrykker støtte for eller ros til grupper, ledere eller enkeltpersoner som er involvert i» aktiviteter som forbudt etter deres egne standarder.

Og det var der Per-Willy Amundsen «syndet». Han uttrykte etter Facebooks oppfatning støtte til Tommy Robinson, som Facebook mente var en eksponent for hatprat. Og derfor hadde også Amundsen brutt reglene.

Men det de dermed sier, er at selv kritikk av Facebooks avgjørelser ikke tolereres. Deres ord er siste ord, det er loven.

Å befatte seg med ytringsfriheten og demokratiet er en særdeles vanskelig sak. Det vil alltid finnes mange mennesker som helst vil innskrenke begge deler. Å beskytte ytringsfriheten krever rakryggede prinsippfaste folk, og helst et oppsett av flere institusjoner, som en lovgivende, utøvende og en dømmende makt, med en fjerde statsmakt ved siden av.

Men Facebook har nå en såpass dominerende posisjon som kommunikasjonsplattform at deres ansvar nesten kan sammenliknes med statens rolle i gamle samfunnet vi kom fra. Å bli utestengt fra Facebook kan ha store konsekvenser for folks økonomiske, politiske og sosiale virke. Og Facebook er på ingen måte særlig robust til å håndtere en slik oppgave. Derfor er det heller ikke overraskende at det nå går helt over styr.

annonse

Bravo, Amundsen!

Per-Willy Amundsen visste meget vel hva han gjorde, han utfordret Facebook direkte og sa:

«Facebook sensurerer støtte til Tommy Robinson. Vil de sensurere en stortingsrepresentant? Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt. Facebooks sensur, som mange på høyresiden har blitt utsatt for, er forkastelig. Facebook bør lovreguleres for å sikre vår ytringsfrihet! Dette er garantert en status Facebook vil stoppe, så lik og del!»

Og så gjorde Facebook. Hadde det vært et vanlig menneske som hadde postet støtte til Robinson, ville Facebook bare fjernet det og sannsynligvis gitt vedkommende en advarsel og deretter blokkert han eller henne for en tidsbegrenset periode. Og det hadde bare blitt forbigått i stillhet.

Men Amundsen fikk satt Facebook i sving på høyeste hold, og dermed ble deres inkonsekvens og utvikling mot et totalitært system eksponert. Strengt tatt burde også Facebook takke Amundsen for dette.

For hvis de ikke tar rev i seilene raskt, kommer Facebook til å miste sine brukere gradvis i årene som kommer. Folk kommer ikke til å finne seg i alt, heller ikke av deres måter gjennom algoritmenes skjulte effekt å undertrykke innlegg som ikke passer med det stadig voksende omfanget av meninger og nyheter som Facebook – etter press fra politiske aktivister – ikke liker.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon