Det finnes ingen beviser for at mulla Krekar har drevet terrorplanlegging, slik han er dømt for i Italia, mener terrorforsker Lars Gule.
Den kurdiske irakeren Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, kom til Norge som kvoteflyktning i 1991. Mandag ble han dømt til tolv års fengsel i Italia.
Ifølge dommen ledet mulla Krekar terrornettverket Rawti Shax, som skal ha hatt forbindelser til den ytterliggående islamistgruppa IS og ha planlagt terror mot et ikke navngitt parlament.
– Dommen bygger ifølge italienske medier i veldig stor grad på PSTs avlytting av mulla Krekar i Kongsvinger fengsel, og parlamentet det henvises til er åpenbart Stortinget, sier Lars Gule til NTB.
– Det er ingenting nytt i dette materialet, mener Gule, og konstaterer at PST åpenbart ikke fant det tilstrekkelig til å ta ut tiltale mot mulla Krekar i Norge.
Forskeren stiller seg også undrende til mulla Krekars påståtte støtte til IS og viser til at 63-åringen gjentatte ganger har uttalt seg kritisk om den ytterliggående islamistgruppen.
– Men noen av dem han har hatt kontakt med, kan nok ha hatt kontakt med IS, sier Gule.
Les også: Lars Gule: De fleste som har kjempet for Al Qaida og IS er ikke terrorister
Gula avviser også at Rawti Shax har fungert som et terrornettverk og viser til at Norge og flere andre land, blant dem Tyskland, tidligere har konkludert med det motsatte.
– Under rettssaken i Italia kom det ikke fram ny informasjon om aktivitetene i dette nettverket, sier Gule, som betegner Rawti Shax som en politisk fraksjon og et forsøk fra mulla Krekars side på å gjenvinne en politisk posisjon blant kurderne i Nord-Irak.
– Det finnes ikke beviser for at dette nettverket har forberedt eller gjennomført voldelige aksjoner, ser Gule.
At PST ikke finner det nødvendig å pågripe de to norske statsborgerne som ble dømt til lange straffer for terrorplanlegging i samme rettssak som mulla Krekar, og som også er etterlyst internasjonalt, sier også sitt om denne dommen, mener han.
Den yngste av de to, en 39-åring bosatt i Fredrikstad, fikk for øvrig innvilget norsk statsborgerskap etter at de italienske anklagene om terrorplanlegging var kjent, konstaterer Gule.
– PST fant åpenbart ingen grunn til å hindre dette, sier han.
– Denne saken dreier seg nok derfor mer om politikk enn om juss og beviser, mener Gule.
Krekar har uendelige ankemuligheter
Det kan ta over ti år før terror-dommen mot mulla Krekar eventuelt blir rettskraftig, tror Italia-kjenner.
– Det italienske rettssystemet er veldig omstendelig, med et utall ankemuligheter, sier VG-kommentator og Italia-kjenner Yngve Kvistad.
– En gjennomsnittlig rettssak, fra første runde til endelig dom er avsagt og rettskraftig, tar gjerne elleve år, sier han til NTB.
Dommen mot mulla Krekar er allerede anket, og Kvistad tror at den bare er begynnelsen på en svært langvarig prosess.
– Det er en kjensgjerning at systemet gir anledning til en der uthaling, sier han, og minner på at dette var noe tidligere statsminister Silvio Berlusconi visste å utnytte. For ham endte en alvorlig tiltale om økonomisk utroskap til slutt opp med noen måneder samfunnsstraff på et sykehjem.
Kvistad kjenner ikke bevisgrunnlaget for dommen mot mulla Krekar, men utelukker ikke at det ville ha vært for tynt til en fellende dom i Norge.
Italia var lenge herjet av terror, har veldig strenge lover og er svært føre var, mener han.
– Det er en grunn til at det ikke har vært terroranslag i Italia på lang tid, sier Kvistad.
– Det skal kanskje litt mindre til for å få en fellende dom der enn i Norge, sier han.
Domstolen i Bolzano, der saken mot mulla Krekar ble ført, besto av seks jurymedlemmer og to fagdommere. Det kan også har påvirket utfallet, mener Kvistad.