Vegvesenets pressesjef, Kjell Bjørn Vinje, går først høyt på banen og kaller Resett milliardærenes rasistblogg i et Facebookinnlegg. Men i løpet av en samtale med redaktør Helge Lurås frifinner han Resetts ansatte og bidragsytere fra sin grunnløse rasistiske bedømmelse.
Det Lurås gjør med Vinje er det samme pedagoger må gjøre med elever som lager støy og sprer løgner i skolegården. Han tar eleven med ut på gangen og spør hva eleven egentlig mente med det han sa i friminuttet. Slik at eleven må prøve å forstå det han selv sa.
Lurås ringer Vinje og snakker med ham. Vinje skal ha for at han ikke løper rett hjem. Men i neste friminutt twitrer Vinje om læreren, som visst nok ikke lenger er rasist, bare en virkelighetsutflytende, surrealistisk utspørrer.
Beklager Resett, sier Vinje uten å klare si det
Pressesjef Vinje går fra å sverte hele Resett, inkludert aksjonærene, til å bare sparke nedover, dog uspesifisert, mot kommentarfeltet. Omtrent hvor mange rasister det er der vet han ikke. Han vil heller ikke hoste opp noen konkrete eksempler på rasisme. Han vedkjenner også at det hans indre moralske kompass, ikke paragraf 185 om hatefulle ytringer, som ifølge ham, bestemmer hva rasisme er, slik han ser det. (Beklager smør på flesk, men det er slik han argumenterer.)
Oppsummert: Resetts ansatte er ikke rasister. Resetts eksterne bidragsytere er ikke rasister. Men et udefinert antall av Resetts lesere, som legger igjen kommentarer i kommentarfeltet, er rasister.
– For å gå tilbake til innholdet. Er det i kommentarfeltet du mener det er rasisme eller også i artiklene på Resett?
– Nei da, ikke annet enn at jeg ofte er uenig i innholdet. Men det skulle bare mangle. Nei, det er i kommentarfeltet som jeg mener gjør at Resett er en publikasjon jeg ikke ønsker indirekte å være med å støtte økonomisk, sier pressesjefen som svar på Lurås’ spørsmål.
Avslutningsvis er det altså bare kommentarfeltet Vinje kritiserer direkte. Resett får kritikk for ikke å moderere det strengt nok.
– Du ville at vi skulle sensurert strengere?
Ja. Så absolutt.
Game, set, match – Resett
Etter intervjuet på gangen slipper pressesjef Vinje fritt ut igjen og slår seg løs på Twitter, men han sier nå ingenting om rasisme eller milliardærer, selv om han mer enn antyder at intervjuet var surrealistisk, og at det ikke var noe å ta på vei for at han varslet en leverandør i næringslivet om at de ikke burde annonsere på Resett, fordi Resett jo var/er/ikke er en rasistisk blogg.
Skjønn det du, om du er like skarp som pressesjefen.
Henger du med? Pressesjefen for Statens vegvesen advarte næringslivet mot Resett fordi de ifølge ham er rasister. I løpet av intervjuet frikjenner han bidragsytere og redaksjonen til Resett. Men velger hårdnakket å peke på sin definisjon av rasismen som er der, i kommentarfeltet, uten å komme med eksempler. Etter intervjuet begynner han å snakke om en kunstretning i mellomkrigstiden, surrealismen. Game, set, match – Resett.
Resetts kommentarfelt
Resetts kommentarfelt er mye debattert, også på Resett. Flere bidragsytere mener Resett må moderere strengere. Det er ikke en konsensus blant skribenter og lesere om at det må være så åpent som det er i dag. Men Resett har bevisst valgt å legge seg så tett under lovens paragraf som mulig.
Resett vil bli misforstått av de fleste og forstått i verste mening av folk som knapt leser dem. Resett har tatt et standpunkt ingen andre store medier har tatt. Resett har en nesten absolutt holdning til ytringsfriheten. De aller fleste nettaviser i Norge har stengt kommentarfeltene; de synes ikke noe om innblanding fra leserne. Det er krigføring med ord, men ikke med folkets ordammunisjon. De skal ikke bare dempes, men stenges ute fra etablissementets meningsmonopol.
Alle kan lese og kommentere på Resett. Selv om de ikke mener det som er redaksjonens linje. Bare noen ytterst få individer i Norge vil argumentere imot det.
Resett er ikke rasister. Men skulle redaksjonen nekte dem de tror er rasister å kommentere?