Foto: SCAN-FOTO

Den yngre meg stemte ofte til venstre. Det er underlig å tenke på, siden jeg daglig så bevis på hvor antidemokratisk ungdomspartimedlemmene deres oppførte seg. De hadde rett. Ferdig snakket.

annonse

Og de tedde seg like rufsete som fillene de kledde seg i. Men den gangen var det mange som frynset seg til. Vestkantjentene i skolegården «friket» ut i noen år. Som ville de bli «ekte» SU-ere.
Og jeg, som blivende konservativ, visste det bare ikke, sto mest og så på. Men en ting er jeg enig med ytre venstre om, selv i dag: Det er fantastisk å ha sagt nei til EU to ganger. Slik kan paradokset være for en konservativ: Man er faktisk enig med Rødt om noen nasjonale saker, som ACER og EU.

Les også: Acer-reform vedtatt i EU

Jeg husker godt da EU-flagget ble heist til topps i skolegården, noen uker før EU-valget i 94. Vi tenkte ennå på politikk som noe som sto stille langs en høyrevenstreakse. Nasjonalisme tilhørte nazismen og globalisme var ikke et ord jeg kan huske noen ytret.
Du merket at det var «noe» i luften i det du gikk ut i storefri. Men da hadde EU-flagget alt vaiet der i en god halvtime. Thomas, og Stian, skolens hele avdeling Unge Høyre, satt på en benk og gliste.

I en ring rundt flaggstangen stampet den lokale lederen for Sosialistisk Ungdom. Hun freste i ring. Flagglinen var knyttet så stramt at det ikke var mulig å fire flagget ned. Stina, som hadde fått 6 i tau, ble beordret til å klatre opp flaggstangen. Stina var en sånn innlemmet «friker». Hun var god på skolen, men ville ta en eller annen avstand fra noe. Klarte ikke å bli helt med, men var med på SU-møtene i skolegården.
«Kom igjen Stina, du klarer det! Riv ned flagget. Gjør det for SU! Stina, Stina, Stina!» Det haglet med oppmuntringer fra gjengen som sto i sirkel under henne. Stina gikk ekstremt til verks, men gav opp etter omtrent åtte meter. Det hadde vært galskap å ta seg til toppen. Darmian og jeg, som sto og så på ved F-bygget, holdt blikkene festet på flaggstangen helt til Stina var nede.

annonse
annonse

Knapt ti minutter inn i storefri var underholdningen gratis og verdien stor. Unge Høyre gikk mot ringen av SU-ere, rettet på Ray-Ban-brillene og ropte: «Liberalere i alle land, foren eder!» Det lynte i kroppene der inne i ringen. «Dere har faen meg gjort dette. Få flagget ned! Gjør det nå, kapitalistjævler!» skrek gruppen om kapp med seg selv.
«Skal vi kapp’en?» spurte Ane, som holdt en kniv frem midt i gruppen. Det var en liten speiderkniv. «Få’n!» sa SU-lederen, la egget mot trådene, skar og skar. «Tenk deg om, Anette!» sa Stina. Hun gikk frem og holdt fast i lederen. «De ser deg. Du må kjøpe ny.» Mange så mot lærerværelset. «Vi tar det fra parti’-kassa!» gaulet Anette, mens hun kuttet og kuttet i tauet.

«Du tok ikke båtførerprøven, du? gliste Stian. «Ha deg til hælvete vekk, jævla pappagutt!» skrek Anette. «Så, så, kan hjelpe deg jeg, det er bare en kvintoppel båtmannsknop med kroppert skrukork og dobbel Blitzforakt.» Nå måtte jentene, og han ene gutten i SU, holde Anette igjen. Hun lynte mot Stian. «Slipp a’! Slipp løs a’, jeg er klar,» sa han. Sto med åpne armer.
Guldbrandsen kom ut hoveddørene. Lektor Gull, som han ble kalt. Det var nesten umulig å ikke like Gjermund. De andre lærerne sto bak vinduene og så på opptrinnet. «Taushet er Gull!» sa Stian til Gjermund, som gikk mot flaggstangen.
«Unge Høyre på ferde igjen, kanskje dere kan trekke dere litt tilbake?» Gjermund Guldbrandsen gikk med slepne skritt til et område omtrent midt imellom Stian, Thomas og SU-gjengen.

Les også: Moxnes og Spetalen helt enige om Acer og strøm

Guldbrandsen snudde seg mot Stina. Overså fullstendig Anette. «Det var dumt, Stina. Skikkelig dumt. Det vet du.» Stina så ned i asfalten rundt flaggstangen. «Jeg var redd, vi var alle redde. Hadde du prøvd bare en halv meter til så vet jeg ikke hva vi hadde gjort.»
Han ventet litt. Stina pustet hørbart. «Klarer du det her, Stina, ordner du det?»
Det ble stille. Stina skalv så man så det. Så nikket hun. «Ok, så stoler jeg på deg.» Guldbrandsen gikk to skritt mot henne. «Det var pokker ta karakter 7 i tau!» sa han til henne.

Thomas og Stian gikk mot flaggstangen. «Ok, vi løsner opp knuten, ok? Om ett minutt er flagget nede. Vi gjør det for Lektor Gull.» Stina gjorde en vag bevegelse mot flaggstangen.
«Ikke faen, ha dere vekk, kapitalistsvin!» smalt det fra Anette. Gruppen rundt SU-lederen holdt Thomas og Stian fra å nærme seg flaggstangen. Anette så på den eneste gutten i SU. Kim fikk kniven. «Kutt!» sa hun. Kim så på Anette, fant bare Anettes intense blikk. «Kutt, for faen, hører du, bare kutt dritten ned!» Kim holdt fast i flagglinen og skar med alle krefter. Ti langsomme sekunder. Vi svettet bak ham i skolegården. Sto nesten helt stille. Så klang det i stolpen. Kniven traff metallet.

Det tok ett sekund, toppen to, så var Anette der, dro og dro i det synkende EU-flagget. De aller fleste jublet. Bare noen få buet.
SU danset i ring og hojet mens de tråkket flagget ned i asfalten. «Død over EU! Nei til kapitalisme!» runget et taktfast mantra.
Darmian, som jeg sto med, ristet og ristet på hodet. Han gikk bort til Thomas og tok hånden hans. Men før Darmian hadde fått sagt så mye som «Bra stunt!» til Thomas blusset noe opp i skolegården.

SU hadde satt fyr på EU-flagget. Jubelen var stor der inne i ringen. Men ydmykelsen var ikke komplett. Hendelsen måtte møtes på gammelbibelsk vis. Flagg for flagg. Anette vinket og kjeftet fælt.
Vi burde alle ha sett det komme. SU-flagget, som de alltid la midt i sirkelen på «møtene» i storefri, hadde nå blitt hentet frem fra parti’-skapet. De bar det over hodene, gikk som en kropp på vei fra B-bygget til flaggstangen.

SU-flagget ble heist, til ekstatisk jubel fra SU-gjengen, og ganske stor applausen fra det meste av skolegården. Fremdeles litt buing. Darmian stemte i. Jeg tenkte at taushet var gull. I den grad jeg tenkte. «Dette var herlig,» sa Thomas. «Tar med nytt flagg i morgen!»
SU-flagget vaiet resten av dagen. Jentene i SU skulket en og en time. Satt i indianerstilling og bevoktet flaggstangen.

Lærerne lot det vaie.

Noen uker senere sa Norge nei til EU. Men jeg holdt på å stemme ja til EU, nesten bare på grunn av det opptrinnet. De SU-erne var jo besatte. Kunne jeg mene det samme som dem? Jeg husker jeg holdt begge stemmesedlene i hendene. Forsto ordløst hvor lite jeg egentlig visste. Men på underlig vis valgte jeg det jeg i dag kan leve med, selv om mitt yngre jeg nesten hadde valgt EU, bare for å ikke ligne en gjeng med SU-troll.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett-medlemskap finner du ved å trykke her.